– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Problemstillingen eksisterer både i privat og offentlig virksomhet. Når et byråkrati har fått lov til å vokse seg stort nok, ser det ut til at de får leve sine egne liv. Veksten i de offentlige byråkratier, er av spesiell interesser for skattebetalerne. Det er de som skal ha tjenestene som produseres, og det er de som til slutt betaler regningen.Veksten i byråkratiene skjer både ved ansettelse av egne ansatte og ved bruk av konsulenter. Det siste kan være en meget dyr løsning. Det ble tydelig avslørt da søkelyset nylig ble satt på NAV sine konsulentkostnader som har vært enorme!
I et leserbrev til Trønderavisa den 23. september tar Marit Arnstad for seg utvikling av de offentlige byråkratier. Hun sier at det er på høy tid å forenkle staten. I 2007 var det 59 direktorater, nå er det i alt 70. Det vokser og vokser. Hvert av direktoratene skal ha sin egen administrasjon – ledergruppe med direktør, underdirektør, HR-sjef, kommunikasjonssjef, informasjonssjef, økonomisjef og IKT-sjef. Det blir noen hundre ansatte av slikt!
Store byråkratier er sjelden effektive. Det blir lange informasjons- og kommandolinjer og uklare ansvars- og myndighetsforhold. Er det arbeid til alle de nye som er kommet til eller som fortsatt kommer til? Det kan se slik ut, og det er vanskelig for lederne å se hvor det måtte kunne være ledig kapasitet.
Marit Arnstad peker også på muligheten for dobbeltarbeid ved at flere direktorater kan arbeide med samme saker uten at de nødvendigvis vet om hverandre. Slikt er unødvendig bruk av skattebetalernes penger.
Det er også en kjensgjerning at ansatte skaper arbeid for hverandre, og stjeler kapasitet. Bare en enkel ting som intern epost – et x til hovedmottaker og et kopi til 10 andre.
Det må være en oppgave for regjeringen å rasjonalisere og bygge ned byråkratiene. Det er ingen enkelt oppgave. De som skal utføre jobben, sitter som regel i den øverste «trekanten». Når de søke etter rasjonaliseringsmuligheter, så er det ubekvemt å søke blant kolleger som sitter i den samme «trekanten». Søkelyset blir heller satt mot fotfolket i fremste rekke. Det skulle vel heller vært omvendt – beholde den operative kapasitet og slanke administrasjonen.
Bygge ned byråkratiene – orker Erna og hennes nærmeste å ta tak i denne oppgaven?
Del gjerne innlegget på sosiale medier!