Pandemier inntreffer med 30 – 40 års mellomrom. Svartedauen er vel den første pandemien vi har hørt om. I den senere tid har vi hatt
- Spanskesyken 1918 – 1920
- Asiasyken 1957 – 1958
- Hong Kong syken 1968 – 1970
Nå har vi altså fått Coronaviruset. Det oppstod i Kina, fikk fotfeste og har siden spredd seg med rasende fart over hele verden. Viruset få god hjelp av mobile mennesker som reiser på kryss og tvers over hele verden. Det er å håpe at denne siste pandemien ikke blir langt nær så omfattende og skadelig som spanskesyken.
Spanskesyken kom i 3 til 4 bølger og smittet nær en tredel av verdens befolkning. Den var særdeles dødelig. Det er regnet med at 50 -100 millioner mennesker døde. Norge ble like utsatt som andre deler av verden. Vi hadde i alt 15.000 som døde. Det er ikke rart at spanskesyken har stått som et skrekkscenarium!
Det å bekjempe en pandemi kan oppleves som en nesten umulig oppgave. Mange forhold har endret seg siden Spanskesykens tid. Viruset får bedre hjelp til spredning fordi vi har blitt så meget mer mobile. På den annen side har vi utviklet bedre kunnskap og evne til å utvikle effektive vaksiner. Så kan vi kommunisere meget effektivt med hele befolkningen og formidle viten og retningslinjer om hvordan vi skal forholde oss. Således har vi mulighet til å mobilisere befolkningen på en helt annen måte enn tidligere. Det er dette vi kaller dugnad.
La oss håpe vi vil lykkes med dette, og at vi kan redusere smittespredning og skader inntil vi forhåpentligvis om ikke alt for lenge har en effektiv vaksine!
I den aller første fasen av kampen mot det nye viruset er formidling av informasjon, hygiene, og hindring av virusets spredning de viktigste tiltak. Avgjørende for at vi skal lykkes med det siste er at vi på forskjellig vis kan redusere kontakten mellom mennesker. Tiltakene som regjeringen har introdusert er dramatiske og griper inn i alles hverdag på en eller annen måte.
Det er nesten så Norge «stopper». Kostnadene blir enorme både for den enkelte innbygger og for næringslivet. De fleste bedrifter kommer til å få reduserte inntekter, noen kommer til å miste alle inntekter over natten. Næringslivet er meget utsatt og sårbart!
Vi er i den heldige situasjon at vi har et velorganisert samfunn og en sterk økonomi. Således har vi mulighet til å iverksette de tiltak som måtte være nødvendig for å unngå fullstendig kollaps. De tiltak regjeringen introduserte i første fase, var omfattende, men ble likevel betraktet som på langt nær tilstrekkelige. Etter behandling i Stortinget er krisetiltakene betraktelig utvidet. Tiltakspakken har bred politisk tilslutning.
Det kan nesten være som «å banne i kjerka», men det må vel være i en situasjon som dette vi kan bruke det som måtte være nødvendig av oljefondet! Denne løsningen sitter nok langt inne, men er likevel fristende nær.
Det kan ikke være meget feil å si at vi er i en unntakstilstand. Folk bekymrer seg over hvor stor belastningen skal bli, om hvem som blir smittet, og når vi kan se en ende på det hele. Her finnes dessverre ingen Quick Fix.
Del gjerne innlegget på sosiale medier!