– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Månedsbrev fra FAUST MEDISINSKE SENTER v/Jørn Schelin
Prostataplager er noe som kommer til en stor del av oss menn med alderen. Så mye som 25% i aldersgruppen 50-60 år, og 50% av de over 60 år har problemer knytte til prostata. Først og fremst dårlig kraft på strålen og nattlige vannlating og lekkasjer, men også mer alvorlige plager som full stopp i vannlating (urinretensjon), infeksjoner og kreft.Prostata – blærehalskjertelen – sitter under urinblæren og omslutter urinrøret. Det er prostata som produserer største delen av sædvolumet og er helt avgjørende for forplantningsevnen. Prostatakjertelen vokser med alderen og vil hos mange klemme på urinrøret så det er vanskelig å tømme blæren som derfor blir fort full igjen. Resultatet av dette er hyppig vannlating. Heldigvis har de fleste med prostataplager en godartet vekst, men prostatakreft er også en relativ hyppig lidelse.
Prostatakreft
Kreft i prostata oppstår hos ca 1 av 7 menn før 75 årsalderen. (4848 nye tilfeller i 2018) I 2017 døde ca. 900 av prostatakreft, og var da på annenplass etter lungekreft, men før tykktarmskreft. Heldigvis går dødeligheten jevnt og trutt nedover. I 1970 var det omtrent 50% som levde 5 år etter diagnosen, men i dag lever ca. 97% etter fem år. Snittalderen for prostatakreftdiagnosen er 70 år, og av de som får diagnosen før fylte 60 år, lever ca. 90% etter 15 år.
Norge lå lenge i verdenstoppen når det gjelder dødeligheten for prostatakreft, men tallene blir stadig bedre – særlig de siste fem årene
Behandling
Det er vesentlig for forløpet og behandlingen at sykdommen oppdages på et tidlig stadium.
Den mest vanlige klassifiseringen av prostatakreft er Gleason score, etter en engelsk urolog som laget systemet på 60-tallet. Gleasonscore 6, 7a og 7b er de minst aggressive, og 10 mest aggressiv. Omtrent 40% er i tidligstadium ved diagnosetidspunktet. 6-9% har fjernspredning når de får diagnosen.
Ved lavt score – Gleason 6 – vil man ofte velge såkalt ekspekterende tilnærming. Man følger utviklingen. Ofte vil det ikke utvikle seg og trenge behandling. Disse er en utfordring. Man får en kreftdiagnose, men skal ikke gjøre noe med den. PSA kontroll som avslører slike svulster har satt i gang diskusjon om overdiagnostikk og overbehandling. Man skal derfor være klar over hva man gjør med et menneske når man stiller en potensiell farlig diagnose.
Gleason 7 a og b blir oftest behandlet med robotkirurgi. (RALP). Kalnes sykehus er visstnok i ferd med å anskaffe en slik robot nå.
Er det ikke tegn til spredning til lymfeknuter, omkringliggende vev eller skjelett, trenger man vanligvis ikke annen behandling. (Men man trenger treningsprogram for å begrense eller hindre urinlekkasje etter operasjon.) Er det spredning utenfor selve prostatakjertelen, er strålebehandling, eventuelt indre stråling og antihormonbehandling aktuelt. Prostata-kreftceller er som regel følsomme for testosteron, og ved å blokkere testosteroneffekten, vil dette begrense vekst av kreftceller. Selv ved spredning kan man leve lenge. Prostatakreft er ofte noe man dør med, og ikke av.
Diagnostikk
Det viktigste ved undersøkelse og diagnostikk, er å plukke ut de prostataforandringene som er ondartede, og da gjerne tidlig i forløpet.
En årlig sjekk hos allmennlege når man er over en viss alder, holder hos de fleste. Det er en diskusjon rundt når man bør begynne med dette. Hvis det er flere nære slektninger med prostatakreft, er det lurt å sjekke seg fra 40-45 års alderen. For andre fra 50-55 år. En PSA-prøve i tillegg til en undersøkelse gjennom endetarmen, gir et brukbart inntrykk om man bør undersøkes nærmere. Mange fastleger tar bare PSA, men vurdering av størrelse, konsistens og harde knuter er viktig. Man kan ha godartet prostatalidelse med relativt høy PSA-verdi, og prostatakreft med lav verdi.
Finner man noe unormalt, går man gjerne videre til undersøkelse hos urolog. Urologen bruker gjerne ultralyd og vevsprøver. Etterhvert har MR blitt stadig mer vanlig i tillegg. TET/CT er ikke en standard utredning i Norge.
Godartet prostatalidelse
Som nevnt skyldes heldigvis de fleste prostataplager en godartet vekst av kjertelen. I de fleste tilfeller kan dette behandles med tabletter. Prostata er en svamp med muskelceller i veggene. Denne muskulaturen skal sprøyte ut sæd ved utløsning, men kan også trekke seg sammen i hvile. De såkalte “alfablokkerne” får muskulaturen til å slappe av. Mest brukt er Omnic.
Hvis dette ikke er nok, kan man i tillegg ta en tablett som får prostata til å skrumpe. Størrelsen reduseres med 20-30%, men det kan ta opptil 6 måneder. Mest brukt er Proscar (finasterid). I praksis bruker man da en tablett som heter Duodart. Den inneholder begge virkestoffene. Holder det ikke med tablettbehandling, er operativ behandling et alternativ. Man går da inn gjennom urinrøret og skreller ut prostata med en elektrisk slynge. (TURP – trans uretal prosatectomi).
Prostatalidelse er en del av det å bli eldre for oss menn. Heldigvis har diagnostikk, behandling og dermed lindring av plager og overlevelse blir vesentlig bedre. Særlig de siste årene. Tidlig og god diagnostikk er avgjørende. Så det beste du kan gjøre, er å oppsøke din faste lege om du har begynt å bli voksen.
FAUST MEDISINSKE SENTER
Jørn Schelin
Spesialist i allmenmedisin
Del gjerne innlegget på sosiale medier!