Rettsløse ikke-digitale – Stig Klingstedt svarer!

Vi takker for svar fra Stig Klingstedt i SENIOR NORGE vedrørende spørsmål vi har reist i vårt innlegg om de «rettsløse» ikke-digitale –SENIORAVISA 02.03.2020. Svaret gir noen avklaringer, men etterlater også flere spørsmål.

Det ser ut som mennesker med nedsatt funksjonsevne har større prioritet enn de eldre. Det overrasker oss ikke.

I prosessen med stadig innføring av nye digitale løsninger tas det ikke nødvendig hensyn til at de som ikke har digitalt utstyr- og kompetanse, må tilbys løsninger de kan bruke.

Det synes som myndighetene fortsatt har hatt tro på at spørsmålet kan løses ved opplæring. Ut fra vår erfaring vil man på denne måten nesten ikke komme noen vei med de 400.000 ikke-digitale vi har i Norge. Majoriteten av disse vil aldri komme på nett, og det vil ta 20 – 30 år før problemet er løst.

Det som er vårt anliggende er at det må opprettholdes løsninger som de ikke-digitale kan bruke når nye digitale løsninger introduseres. Hvis vi forstår Stig Klingstedt riktig, foreligger det ingen juridiske bestemmelser som kan sikre dette. I slik sammenheng kan det således ikke være meget galt å betegne de ikke-digitale som «rettsløse»

Nedenfor kan dere lese hva Stig Klingstedt skriver. Vi har uthevet et par avsnitt:


Senioravisa sendte en utfordring til undertegnede og Ressursgruppen for jus og økonomi når det gjelder rettigheter til ikke-digitale personer.

Dette er et vanskelig tema som absolutt bør få plass i den offentlige debatt. Senior Norge og ressursgruppen arbeidet meget intenst for å få med alder som diskrimineringsgrunn i likestillings- og diskrimineringsloven. Etter mange innspill og møter med statsråder og stortingspolitikere alder tatt inn i loven. Det er altså ikke lov å diskriminere på grunn av alder.

I tillegg til den ovennevnte loven har vi Den europeiske menneskerettskonvensjon. Den er imidlertid i liten grad rettet inn mot vern og bedring av situasjonen for utsatte grupper, slik som eldre, barn, kvinner, mennesker med nedsatt funksjonsevne, minoriteter og urfolk.

Norge har imidlertid sluttet seg til FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne som ble vedtatt av FNs hovedforsamling 13. desember 2006 og er i 2013 signert av 155 og ratifisert av 131 stater. Norge ratifiserte konvensjonen den 3. juni 2013.

Statspartene skal forby enhver form for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. En av konvensjonens målsettinger er at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. For å oppnå dette skal partene treffe hensiktsmessige tiltak for at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre skal få tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og informasjons- og kommunikasjonssystemer, og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Partene skal også sikre nødvendig praktisk bistand og økonomisk støtte til utgifter knyttet til nedsatt funksjonsevne, og sørge for habilitering og rehabilitering.[1]

Som det fremgår, har funksjonshemmede personer krav på hjelp med å mestre bl.a. informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er nok tvilsomt om alder i seg selv kan regnes som en funksjonshemming, men om man har nedsatt syn og ikke greier å håndtere elektroniske kommunikasjonsmidler, vil Norge være forpliktet til å bistå. Tilsvarende vil gjelde andre typer funksjonshemminger som gjør det vanskelig eller umulig å bruke teknologien.

Dersom forretninger, banker og det offentlige tilbyr alternative løsninger for folk med nedsatt funksjonsevne vil det trolig være vanskelig å hevde at de er utsatt for diskriminering. Likevel har vi mange områder som ikke har alternative løsninger. Eksempel er telefonkataloger som normalt bare finnes i digital utgave. Tilsvarende gjelder mulighet for å få ut kontanter mange steder dersom man ikke greier å bruke bankkort. Foreløpig er det ikke funnet domsavgjørelser som kan bidra til en klargjøring av rettstilstanden på dette felt.

Senior Norge har fremmet forslag overfor Regjeringen om å lovfeste en plikt for kommunene til å yte hjelp til personer som ikke greier å bruke digitale kommunikasjonsmidler. Foreløpig er forslaget avvist under henvisning god tilgang på kurser og opplæringstiltak på området. Vi tenker ikke å gi opp den kampen, men foreløpig er det ingen løsning på saken.

 

SENIOR NORGE

Stig Klingstedt

[1] St.meld. nr. 45 (2012-2013)

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter