Varseltrekanter i forbindelse med koronapandemien

– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –

Leserinnlegg v/ Ann-Chatrin Leonardsen, anestesisykepleier, førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, forsker Sykehuset Østfold

I mars ble koronaviruset SARS COV-2 erklært som en pandemi, og Norge ble «stengt». Dette fikk konsekvenser for alle: det var for eksempel ikke lov å dra på hytta, være på kontoret, skolene ble stengt. Myndighetene og Folkehelseinstituttet jobbet intensivt med informasjon og retningslinjer i ulike situasjoner. Utfordringen var, i tillegg til behovet for smittebegrensning, at viruset var nytt og kunnskapen begrenset. Råd og retningslinjer ble endret etterhvert som ny kunnskap ble kjent, men også etterhvert som smittevernsutstyret tok slutt. Helsepersonell har en krevende jobb også i normalsituasjoner. Som et tillegg har de vært i front i denne pandemien, idet jobben innebærer pasientkontakt.

Bent Høie har vært svært aktiv med utdeling av applaus. Dette innebærer en risiko for at noen utelates. De «selvsagte» innen helsetjenesten har vært ansatte i intensivavdelinger- som har arbeidet med de sykeste koronapasientene. Andre grupper har vært helsepersonell som tar imot pasienter med kjent smitte eller mistenkt smitte. Mye fokus har også vært på kjente personer som ikke til vanlig jobber som helsepersonell, som nå har tatt på seg «den gule frakken» og «vært med på dugnaden». Ansatte i hjemmesykepleien eller andre kommunale helsetjenester, eller i ambulansetjenesten som transporterer pasientene, har fått mindre fokus. Helsepersonell har måttet være i kontakt med pasienter med kjent og ukjent smitte, med og uten tilstrekkelig smittevernsutstyr.

TV-sendinger med skrekkscenarier fra Italia og andre hardt rammede land, massiv informasjon/skremselspropaganda og nedstengning har etter min mening vært viktig. Myndighetenes håndtering av situasjonen har medført at de aller fleste av oss har skjønt alvoret. Det har også medført ønsket resultat: massiv smittebegrensning.

Min bekymring nå er neste fase. Jeg har fulgt situasjonen tett, både mht. forskning, informasjon/retningslinjer og via tett kontakt med helsepersonell. Bekymringen min nå er spesielt rettet mot sykepleiere (fordi det er denne gruppen jeg selv kjenner best), og mot etterlevelse av smittevernsprosedyrer i befolkningen.

 

Sykepleiere misbrukes. Selv der hvor det ikke finnes koronapasienter opprettholdes nødturnus. Sykepleiere får beskjed om å begrense sitt sosiale liv for å være tilgjengelig, de må jobbe annenhver helg, får redusert ferie. Utslitte sykepleiere slites enda mer ut. Det ender i sykmeldinger og oppsigelser. Dersom (når?) vi får en ny bølge av smittede- hvordan ha nok sykepleiere da?

Den andre bekymringen er rettet mot smittevernhensyn når folk ikke lenger er «redde». Daglig ser vi TV-sendinger med folkemengder på strender eller i byer. Viruset er fremdeles «blant oss». Å fortsette som før pandemien kan få alvorlige konsekvenser. Hvor ble det av håndspriten etter svineinfluensaen?

 

Jeg har to oppfordringer: 1) Bruk nødturnus kun når det er nød, 2) Følg smitterådene

Jeg har skrevet flere innlegg på Sykepleien.no og Dagens medisin.no fra mars til nå. Om noen har lyst til å lese mer om forskning og ulike betraktninger oppfordres dere til å lese mer der!

 

Ann-Cahtrin Leonardsen

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter