– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Av Jan Kvil
Nå 15 kilo lettere enn i fjor høst, ser jeg meg i speilet og ser at jeg fortsatt er ganske tjukk. Det føles veldig urettferdig når jeg treffer noen jeg ikke har sett på veldig lenge, studerer kroppen min og sier: – Nei, jammen har du blitt god og rund. Og det på et tidspunkt hvor jeg har gått ned 15 kilo og føler meg som en sylfide.
Dette samsvarer ikke med det bildet jeg har av meg selv, min egen alder og mitt eget utseende. Hvis jeg skulle komme til å prøve meg på de damene som jeg mener passer til det selvskapte bildet av meg selv, vil de løfte blikket, svare: «Serr!» og igjen fordype seg i sin IPhone skjerm.
Jeg lurer veldig på hvorfor det ikke er noen på min egen alder som er vesentlig yngre enn meg. I helga festet jeg med noen i 40-åra. Sånt holder man seg ung av. Jeg holdt godt følge med dem når det gjaldt å drikke. De var riktignok noe mer opptatt av karriere enn det jeg er, men ellers gikk samtalene bokstavelig talt flytende jo mer flytende man inntok.
Det var først dagen etter at jeg merket at jeg ikke helt var 40 år lenger. Da var jeg nærmere 90, og det tok et par døgn før jeg var sprek som en 70-åring.
Kan man ikke bare akseptere sin egen alder og utseende? Selvfølgelig kan man det, men jeg tror man må være forsiktig med å fortelle det til sitt eget hode. Jeg nekter å bli satt, passiv og lat før helsa tvinger meg til det. Jeg har jobbet med ungdommer hele livet og henger med på fysiske aktiviteter selv nå dette året hvor jeg går av med pensjon. I alle fall så lenge jeg slipper å spurte. Det jeg er enda stoltere av er at vi ennå kommuniserer godt og at de velger å betro seg til meg.
Jeg har gode jevnaldrende venner, men er litt redd for å bli gammel i hodet hvis jeg bare er sammen med dem og de som er enda eldre. Disse mimregruppene på Facebook skremmer meg litt og jeg tenker på teksten i en gammel sang: «De er gamle nå og lever kun på minner».
Nei, jeg trenger yngre venner. Jeg liker å følge med på deres livsreiser. Være en de kan snakke med gjennom livets oppturer og nedturer. De som utfordrer meg litt og sørger for at jeg holder hodet ungt og ennå offensivt. Dessuten trenger jeg noen som kan besøke meg på sykehjemmet når den tid kommer. Jeg kan jo ikke bare ha venner som enten har gått bort eller er på et annet sykehjem.
Spørsmålet er om de yngre ser nytten av min livsklokskap eller har lyst til å henge med folk som er vesentlig eldre enn seg. En pensjonist virkelighet og hverdag, er ikke spesielt spennende for de som er midt i livet, med ungdommer i huset og enda har et stort fokus på jobb og karriere.
Derfor er det jeg som må henge med. Holde hodet og kroppen så ungt det lar seg gjøre. Min hverdag vil ikke oppleves så spennende, så det er jeg som må lytte. Det er jeg som må vise interesse og heie på dem i deres livsreise. Det vil kreve noe av en sjølopptatt og pratsom kar som meg. Jeg må gjøre meg fortjent til deres vennskap.
Er det i ren panikk man krampaktig forsøker å holde seg ung? Jeg mener det er klokskap. Om jeg ikke kan gjøre noe med alderen og forfallet som kommer snikende, kan jeg fremdeles jobbe med mitt eget indre sjølbilde. Være et tilstedeværende menneske. Glade mennesker er sjelden ensomme.
Og det viktigste av alt. Jeg trenger noen som gidder å være sammen med meg og som har ork til å ro båten når jeg skal ut og fiske og har passert 85.
– Du blir så god som de du henger med, har jeg alltid sagt til ungdommene jeg har jobbet med. Kanskje vi blir så gamle som de vi henger med også.
Om 14 dager går jeg av med pensjon. I løpet av sommeren bør jeg finne en utdannelse jeg kan ta eller finne meg en ny jobb. Kanskje finne et fotballag jeg kan trene eller kanskje planlegge og gjennomføre en lengre tur gjennom marka eller på Hardangervidda.
Man kan ikke flykte fra det at man blir eldre, men kroppen kan fortsatt trenes og hodet mitt får alderdommen definitivt ikke, så lenge jeg er klar i toppen.
Og damer. Da må jeg tenke praktisk: En dame i 50-åra som er sykepleier eller hjelpepleier og sterk nok til å ro. 😊
Del gjerne innlegget på sosiale medier!