– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Av Jan Kvil
Konklusjonen må være at de som sitter på Stortinget må være mindre begavet enn «vanlige folk».
Nå er det vel slik at «vanlige folk» ikke finnes. Det er nok derfor folk flest ikke merker noen endring hver gang partiene sier at nå er det vanlige folk sin tur.
På Stortinget sitter det i hvert fall uvanlige folk, For folk flest har verken pendlerleiligheter til rådighet, kjøregodtgjørelser i fritiden, gratis parkering midt i Oslo sentrum eller en lønn som er vesentlig høyere enn det folk flest mottar hver måned.
Stortingsrepresentantene trenger folks tillit, men tillit er noe man må gjøre seg fortjent til. Nå er det stortingsrepresentanter fra så og si alle de politiske partiene som har «misforstått» reglene og begunstiget seg selv med mer penger enn de har krav på. Da begynner vi vel å snakke om en ukultur. Man kan også se tendenser til at partilederne er forsiktige i sine uttalelser når noen blir tatt. De vet nemlig at neste gang er det kanskje de som må forsvare en av sine tillitsvalgte som har blitt tatt med buksene nede.
Statsministeren, som representerer et parti som jeg i store deler av livet har heiet på, uttaler at stortingspresidenten har beklaget og da velger han å forholde seg til det uten at det blir ytterligere konsekvenser.
Jeg vil også stille opp for mine venner hvis de skulle drite seg ut eller gå på trynet. Spesielt da. Det er menneskelig å feile. Men jeg kan verken overse eller overprøve regler og lover som brytes.
Jeg er skuffet. Loven burde være lik for alle, og kanskje til og med strengere for de som har et stort ansvar og bør være forbilder for sitt folk. Stortingspresidenten har plass nummer 2 i hierarkiet etter Norges konge.
Hvis jeg eller du urettmessig skulle klare å få utbetalt for mye penger fra NAV og blir tatt for det, ville det nok ikke holde med en beklagelse. Vi ville i hvert fall ikke ha noen statsminister som støttet oss og sa at en beklagelse burde være nok.
Jeg lider ikke av noen politikerforakt. Snarer tvert imot. Jeg beundrer og verdsetter de som engasjerer seg, tar et ansvar på vegne av folket og har et indre ønske om positiv forandring.
Men da må de være sitt ansvar bevisst. Vi kan tåle et enkelttilfelle økonomisk kriminalitet blant stortingspolitikere, men ikke når det dukker opp eksempler på tyveri fra statskassa flere ganger i året.
Riktignok har noen mistet posisjon og makt, men vi andre hadde sittet med gjeld til langt oppover øra og antageligvis sittet inne for samme forseelse.
Det blir ikke likhet for loven når de som har laget loven skal dømme seg selv etter loven de selv har laget. Da er det loven det er noe galt med. Den må gjøres enklere å forstå, inntil neste gang noen ikke forstår og den må gjøres enda enklere. Paradoksalt nok er det de samme menneskene som påberoper seg å forstå EU `s kompliserte direktiver.
De kan jo få hjelp av «vanlige folk» for vi vet nemlig hvor vi bor og når vi er på jobbreise.
Del gjerne innlegget på sosiale medier!