Corona-kampen – Skandinavisk Mesterskap?

– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –

De skandinaviske landene, Danmark, Sverige, Finland og Norge har på mange måter svært like forutsetninger bortsett fra at finnene skiller seg ut med et ikke-skandinavisk språk. Et særtrekk med kampen mot Coronaen er at den kan kvantifiseres i antall smittede, antall lagt inn på sykehus og antall døde. Det er naturlig at det er stor interesse for tallene som publiseres jevnlig. Folk følger med som om det skulle være sportsnyheter, man skulle nesten tro det dreidde seg om et skandinavisk mesterskap!

Vi har nå kjempet mot Coronaen i snart et år. Her var det ikke noen kjøreregler og de skandinaviske landene har valg hver sine løsninger. Tross for at de i utgangspunktet har ganske like forutsetninger, er resultatene svært forskjellig:

Sverige

De valgte å overlate ansvaret til smittespesialist, Anders Tegnell. Han har hatt en klippetro på å la viruset spre seg i befolkningen og danne flokkimmunitet. Derfor gikk han ikke inn for å innføre strenge smittebegrensende tiltak. Folket jublet og smittespesialisten ble nærmest som en folkehelt å regne. Så viser det seg Tegnell sin strategi har vært et fatalt feilgrep. Prisen for dette er nær 13 000 døde!

Nå mottar Tegnell dødstrusler og trenger politivakt døgnet rundt. Så ser vi statsminister Löwen på banen oftere og oftere. Nå ser det ut til at de i Sverige vil måtte innføre en rekke drastiske smittebegrensende tiltak for å få smitten under kontroll og komme seg ut av uføret. Det var dette de skulle ha gjort for et år siden.

Danmark

I utgangspunktet stengte Danmark ned landet omtrent slik vi gjorde i Norge. De har i en tidlig periode greidd å holde smittespredningen nede. Dødstallene holdt seg lenge på et rimelig nivå, men nå har smittespredningen øket, og de frykter de står overfor en ny bølge. De har til nå 2 300 døde!

Samtidig er det sterke krefter som presser på for å fjerne restriksjonene og gjenåpne landet.

Landets statsminister går inn for en forsiktig åpning samtidig som hun gir uttrykk for at landet må god tåle en viss smitteøking. Her aner vi ent kompromiss og en kursendring!

Det pågår en seig dragkamp mellom de som vil fjerne de smittebegrensende tiltakene og de som er mer forsiktige. Vi får etter hvert se hvordan det går!

Finland

Finnene har greidd seg stort sett bra med effektive smittebegrensende tiltak. De har greidd å holde smitten nede og har hatt et lavt smittetall og relativt små dødstall. Så langt har de 700 døde! Tilsynelatende god kontroll, men nå står de overfor flere betydelige smitteutbrudd og en generell økning i smittespredningen. De innfører nå en rekke strenge smittebegrensende tiltak for å vinne kontrollen tilbake!

Norge

Myndigheten forstod tidlig alvoret med Corona-pandemien. Fra første stund tok regjeringen kontroll, godt assistert av Folkehelseinstituttet. De gjennomførte umiddelbart en rekke strenge smittebegrensende tiltak. Således fikk de i en tidlig fase rimelig kontroll med smittespredningen. Dødstallet har holdt seg forholdsvis lavt, hittil så vidt over 600 døde!

I løpet av høsten 2020 tok smittespredningen seg opp igjen, og etter snart et år med smittebegrensende tiltak, har vi en opplevelse av å ha stått på stedet hvil!

Ser vi på antall dødsfall, står kommer Finland og Norge best ut. De står i en  særstilling, også om vi justerer for forskjellig folketall. Våre myndigheter må ha gjort noe riktig!

Felles for de fire nordiske landene er at de ikke har vunnet kontroll over smitten, og at forsiktige forsøk på å lette på tiltakene, fører til ny oppblomstring av smitte. Det foregår to parallelle løp. Det ene er å holde smitten nede, det andre er hurtigst mulig å få gjennomført en effektiv massevaksinasjon av befolkningen!

Folk begynner å bli slitne og håper våre myndigheter finner en raskest mulig vei ut av uføret. Da er det godt å vite at regjeringen er i ferd med å utarbeide en ny strategi som blir presentert i midten av mars måned

Det er allerede lekket ut noe:

Målet er at Norge skal være fullstendig gjenåpnet etter utgangen av 2021. Regjeringen ser for seg en forsiktig, trinnvis gjenåpning i fire etapper:

  1. Lettelser for de prioriterte gruppene. Det betyr lettelser for barn og unge og for arbeidslivet – mai/juni.

  2. Fire til fem uker etter første fase. Lettelser tilknyttet arrangementer og reiseliv

  3. Lettelser i avstandskrav og gruppestørrelse. Krav om hjemmekontor kan bortfalle.

  4. I siste fase, grunnleggende smittevernområder som vask av hendene og holde seg hjemme når man er syk. Systemet for testing, sporing, karantene og isolasjon forventes beholdt lenge!

Dugnaden vil vare. La oss alle bidra til at vi lykkes! Det vil bli godt den dagen vi kan erklære oss for Corona-frie – 31.12.2021 sier helsedirektøren!

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter