– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Det var vel for optimistisk å forvente at vi skulle få en sluttdato for Coronaviruset i forbindelse med statsministeren Erna Solbergs redegjørelse for gjenåpningen av Norge. Det er for mange ukjente i ligningen og for mange muligheter til at Murphys lov viser sin gyldighet: «Hvis noe kan gå galt så gjør det nettopp det!»Vi har gjennom det året som har gått opplevd nedstenginger som har gitt positive resultater som har gått tapt så snart vi har forsøkt å åpne opp igjen. Vi burde ha lært noe av dette!
Timingen for gjenåpning av landet synes ikke god. Det er riktig at R tallet er kommet ned på 0,8 og at smittenivået har gått marginalt ned. På den annen side oppstår det stadig problemer og tvil om vaksinene som vi er helt avhengige av, og det oppstår fortsatt betydelige lokale smitteutbrudd. Vi kan ikke forstå at vi har kontroll på smittespredningen!
– Sorry Erna, vi får oss ikke fullt og helt til å tro at din gjenåpningsplan vil føre oss til mål!
Det må være opportunt å komme med noen betraktninger etter vel et år med kamp mot et nytt, potensielt dødelig, virus – Coronaen!
Strategene i de forskjellige land har stått overfor et dilemma. Hard nedstenging av næringsliv og offentlige funksjoner ville innebære store økonomiske belastninger på så vel næringsliv som nasjonaløkonomi. Det andre valget ville være å la viruset spre seg i befolkningen slik at det til slutt var dannet en flokkimmunitet.
Land som valgte hard nedstenging, fikk relativt snart en rimelig kontroll med smittespredningen og lave dødstall.
De landene som vegret seg med innføring av smittebegrensede tiltak, opplevde i begynnelsen positive reaksjoner fra befolkningen, de opplevde nesten ingen begrensninger, og livet fikk gå sin vante gang. Det endret seg etter hvert som dødstallene steg – valget om å unnlate å innføre åpenbart nødvendige smittebegrensende tiltak, har vært et kynisk valg. Det ville koste menneskeliv – og det må strategene ha vært klar over.
Her i Skandinavia har Norge, Danmark og Finland valgt den første muligheten, hard nedstenging. I Sverige valgte man å unngå den harde nedstengingen. Med et kjempestort tap av menneskeliv.
Slik ser dette ut i skrivende stund:
Land Antall døde
Norge 706
Danmark 2.447
Finland 881
Sverige 13.720
For de land som valgte å unngå hard nedstenging av samfunnet, viser det seg i ettertid at valget ikke har gitt nevneverdig positiv innvirkning på samfunnsøkonomien. Heller ikke er det etablert flokkimmunitet av avgjørende betydning!
Hvilken pris har ikke det svenske folket måtte betale for strategenes kyniske valg. Tar vi folketallet i betraktning, har Sverige en betydelig «overdødelighet» i forhold til Norge. Om de hadde valgt samme strategi som vi, kunne de ha spart vel 12.000 liv!
I USA omtalte tidligere president Donald Trump Coronaviruset som en «mild influensa». Regnskapet der borte viser en annen virkelighet. Det er så langt registrert 564.402 døde. Dette er mer enn landets tap av soldater 2. verdenskrig. Det koster å undervurdere motstanderen!
To land utmerker seg. Australia og New Zealand innførte en nærmest full nedstenging av samfunnet samtidig som de stengte sine grenser. De har nærmest greidd å få full kontroll på Coronaviruset. Australia med sine 22 millioner mennesker har hatt 910 døde mens New Zealand med sine 5 millioner mennesker har hatt 26 døde.
Kanskje har vi og andre noe å lære!
Vi får håpe at vi får vaksine nok, hurtig nok, at Murphy, (han med loven) ikke stikker for mange pinner i hjulet for oss og at Erna, hennes medarbeidere og vi holder ut til kampen mot Coronaen er vunnet!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!