Det ble ikke merke i asfalten!

– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –

Det skulle bli en litt spesiell dag!

Familiens midtpunkt, springer spanielen Mira og undertegnede var på en av sine daglige lufteturer i nabolaget. Mira er en usedvanlig snill hjerteknuser, 21 kg med bare muskler, stappfull av energi!

I dype tanker om kommende innlegg i SENIORAVISA fulgte jeg åpenbart ikke godt nok med i timen. I veikanten satt det en stor grå katt med krum rygg og hveste. Slikt lar Mira seg provosere av. Den katta skulle hun ta og la i vei i full fart uten tanke på at jeg holdt i andre enden av båndet hennes.

Jeg forstod ikke så meget av det hele da jeg plutselig svevde i en halvveis baklengs salto og klasket bakhodet i asfalten!

– Det ble ikke merke i asfalten!

Der jeg lå halvt i svime kom en av naboene forbi, naturligvis var hun sykepleier. Hun fikk stablet meg på beina, og tørket av det aller verste av blodet som fløt i strie strømmer. Det så ikke pent ut. Blodet renner lett når man går på blodtynnende!

Legevakten synes ikke mitt tilfelle var interessant nok og henviste meg til fastlegen. Her ble jeg tatt vel imot, vasket for blod og fikk sydd igjen en flenge med 5 sting. Fastlegen beordret meg videre til Østfold Sykehus på Kalnes for CT (fotografering av hjernen).

Det var folksomt på Akutten på Kalnes. Etter nær 4 timer med forskjellige prøver, CT, analyser og venting, ble det fastslått at jeg ikke hadde brudd på hjerneskallen eller andre hjerneskader. Godt å få det dokumentert!

Mira – vi bærer ikke nag, og vi er fortsatt glad i deg!

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter