– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer for å se hele innlegget! –
Vi er med god grunn stolte av vårt demokrati, men fullkomne er vi ikke. En stor gruppe er ikke med når beslutninger tas i styrende organer. Ved flere anledninger har vi pekt på det faktum at de eldre nesten ikke er representert og følgelig ikke med når beslutninger tas. Dette innebærer i realiteten at nær en million pensjonister er under administrasjon! Ikke demokratisk! Senior Norge har følt seg alene om å få denne saken frem i lyset. Vi har opplevd at journalister og media, politiske partier og offentlige organer, ikke engasjerer seg, men snur ryggen til og ser en annen vei. Dette til tross for at saken er vel kjent!I SENIORAVISA sin utgave av den 27. september har vi gitt uttrykk for våre synspunkter I et intervju med Fredrikstad Tidende – «Ukens gjest i stolen».
Vi ser nå at Nettavisen den 25. september er på banen. Vi klipper fra deres innlegg:
«Eldre utgjør 1,7% av Stortinget, mens 20% av velgerne er i samme aldersgruppe. Om mangfold og noenlunde lik representasjon betyr noe i praksis, skulle vi forvente at de politiske partiene lovet bot og bedring. Foreløpig ser det ikke helt slik ut».
Det er grunn til å undres på hvorfor dette ubehagelige faktum ikke får større oppmerksomhet.
Media har innflytelse på borgernes oppfatninger, derved også på politiske avgjørelser. I dette spørsmålet er de knapt synbare! Er det fordi det antas å ha liten innflytelse på opplagstallene?
Vi kan ikke huske at spørsmålet har vært fremmet en eneste gang under valgkampen!
Hva med pensjonistene selv? Det er ikke tradisjon for at folk ser for seg en politisk karriere etter oppnådd pensjonsalder. En rolig og hyggelig tilværelse med interessante fritidssysler har vært siktemålet for de fleste. Slik blir det ikke mange seniorpolitikere av!
Det blir ikke meget feil å si at det er velutdannede 35 åringer i departementene som styrer Norge. De med Mastergrad og det aller siste av kunnskap! Deres fokus er utvikling. Det er det som forventes av dem og som de blir bedømt etter. Vi tror ikke at utvikling av løsninger for ikke-digitale eldre er noe incitament for disse. Det er neppe karrierefremmende.
Det blir stadig introdusert nye digitale løsninger, som stiller de ikke-digitale på sidelinjen. Vi er ikke kjent med at noen har fått ansvar for å opprettholde eller utvikle gode analoge løsninger for de ikke-digitale. Dette er en grov diskriminering av de ikke-digitale – for det meste eldre mennesker.
Det virker som myndighetene har valgt å se bort fra denne gruppen. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Kompetanse Norge, utgjør gruppen ikke-digitale i alt 600.000. Legger vi til de med mangelfull kompetanse, blir tallet meget større.
I inneværende valgperiode er Carl I. Hagen den eneste representanten over 70 år på Stortinget. En mann til å representere nær en million pensjonister – det skurrer!
Spørsmålet om de eldres posisjon og innflytelse bør komme på agendaen hos våre øverste politiske myndigheter. Samtidig skulle media og politiske partier engasjere seg.
I skrivende stund synes dette fjernt, men det er alltid «von i hengande snøre!»
Del gjerne innlegget på sosiale medier!