Flest eldre digitale analfabeter – ja dessverre!

– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –

Bernt Kristian Berntsen har skrevet et debattinnlegg som står i Fredrikstad Blad den 27. januar. Innlegget er skrevet som en kommentar til vårt innlegg i Fredrikstad Blad den 13. januar. Dette dreidde seg om betalingsmuligheter på buss, begrenset til betaling med smarttelefon og app.

La oss først si at vi er helt innforstått med den digitale utviklingen som fortsetter for fullt tempo. Det vi er opptatt av er at det alltid vil være noen som henger etter – som også skal betjenes. Det vi krever er at noen får og tar ansvar for at det opprettholdes analoge løsninger for de ikke-digitale! Noe annet vil være diskriminering – og det er ikke tillatt!

De ikke-digitale er de som ikke har digital kompetanse og som følgelig ikke bruker internett, smarttelefon, PC eller nettbrett! Vi har tidligere brukt et estimat som sa at det var i alt 400 000 ikke-digitale i Norge. Nå har Kompetanse Norge gjennom en undersøkelse de har utført for Kunnskapsdepartementet, fastslått at tallet ikke-digitale er 600 000. Vi har ikke oversikt over det, men det er all grunn til å kunne gå ut i fra at de eldre, som er vårt anliggende, utgjør majoriteten av de 600 000.

Det var NRK som i et intervju omtalte de som ikke hadde smarttelefon og app, som snikere. Det likte vi jo dårlig. Vi har kunnet tilby oss å betale med et lovlig betalingsmiddel, kontanter! Når busselskapet ikke kan ta imot betaling vi tilbyr, så er det de som har et problem – ikke vi!

Et første hinder for å komme seg inn blant de digitale, er anskaffelse av nødvendig datautstyr. For mange pensjonister er kr. 5 – 6 000 et tungt løft som de vegrer seg for, men vi er enig i at for mange ville dette være løsbart. Et større hinder er motivasjon – det å ville og det å våge!

For ca. 3 år siden ringte vi opp våre ca. 600 medlemmer for å innhente epostadresser. Samtidig spurte vi de som ikke var på nett, ca. 40 % av medlemmene, om de hadde intensjoner om å skaffe seg datautstyr og ta nødvendig opplæring. Det var ikke en eneste som ga uttrykk for at de hadde slike intensjoner. Standardsvaret var: «Løpet er nok kjørt for meg!»

Vi har på forskjellig vis forsøkt å motivere de ikke-digitale medlemmene til å komme seg over på «riktige siden». Det er nedslående at det 3 år etter fortsatt er 40 % av medlemmene som er ikke-digitale. I gruppen over 80 år er det 87 % ikke-digitale, i gruppen 70 til 79 år, 39 % og i gruppen 60 – 69 år, 33 %!  Det kan hende våre medlemstall ikke er fullt ut representative, men tror at de kan være en god pekepinn!

Vi tror også at de eldre har evne til å lære nye ting, selv om det kan bli tyngre etter hvert som årene går. En av de første utfordringene de møter, er et sett av ord og uttrykk som er fullstendig ukjent for dem. Det går an å bli skremt av mindre!

Hvis de ikke-digitale ikke lar seg motivere, så vil de heller ikke la seg tvinge over på «den riktige siden». Vi kommer til å ha en betydelig gruppe ikke-digitale noen årtier fremover. Det kommer til å løse seg etter hvert som de eldste dør og det kommer yngre til.

I mellomtiden må vi kunne forvente at myndighetene erkjenner at vi har denne gruppen, og at de ikke snur ryggen til. Alle må ha krav på å betjenes – også de eldre ikke-digitale!

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter