– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Søndag 23. mai fløy vi inn over ei snøkledd Finnmarksvidda på veien mot Kirkenes. Vi hadde allerede fått en forsmak på sommeren hjemme, men her oppe i nord hadde det kvelden før kommet vel 30 cm snø.
Det skulle bli vår tredje tur med Hurtigruta. Vi hadde tidligere vært med en tur fra Trondheim til Tromsø og en annen tur fra Tromsø til Bergen. Nå stod strekningen Kirkenes – Trondheim for tur. Det startet i stille, lettskyet vær, med snødekt landskap og 2-3 varmegrader. Det kunne minne om en god dag i mars måned!
Hurtigruta
Hurtigruta er en institusjon. Det hele startet så langt tilbake som 1893. Formålet var trafikk langs vår lange kyst med gods, post og folk. I de senere år har Hurtigruta også kunnet tilby cruise i fjernere farvann. Nå betjener Hurtigruta 34 havner på strekningen Bergen – Kirkenes. For tiden er det bare to skip i drift, men neste år blir det 5. Da vil hver havn få besøk annenhver dag!
Hurtigruta har i alt 15 båter i sin flåte. Vi reiste denne gang med Kong Harald. Skipet er bygget i 1993 og fullrenovert i 2016. Det er en lekker båt og turen skulle bli en ren fornøyelse. God service om bord og fantastisk, kystpreget mat! Lett å være kelner med god kokk på kjøkkenet!
Kirkenes
Kirkenes er en by i Sør Varanger kommune med i alt vel 3.500 innbyggere. Den er preget av noe spredt bebyggelse bestående av litt slitne trehus – 1950 modeller bygget i all hast i forbindelse med gjenreisinga etter 2. verdenskrig.
Kirkenes var oppmarsjområde for tyskerne i forbindelse med deres offensiv mot Kolahalvøya og Murmansk. Russerne bombet byen sønder og sammen hver eneste dag i 2 år. Hvem skulle tro Kirkenes kunne bli en livskraftig, levende by igjen? Nå domineres næringslivet av fiske, et meget effektivt skipsverft og turisme. Byen har et nært forhold til sine naboer, russerne. Veiskilt og annen generell informasjon har både norsk og russisk tekst.
Finnmarkskysten
Første etappe med Hurtigruta, den vi ikke hadde seilt før, var Finnmarkskysten. Etter et kort besøk i Vardø, gikk seilasen videre utenskjærs. Vi hadde bare Bjørnøya mellom oss og Svalbard. Forbi Nordkapp og inn i Finnmark kystens øyverden. To lekne niser fulgte oss en del av veien. Denne del av turen var en fantastisk opplevelse. Snødekte tinder opp til 1000 m høyde, blikkstille vann, lett overskyet og 2 – 3 varmegrader. Det kunne vært en vinterferietur!
Finnmark er vårt største fylke, noe større enn Danmark, men samtidig det som er tynnest befolket. Finnmarkskysten er således et område med kun noen få bosetninger. Det er vel bare Hammerfest som har karakter av å være by.
Eventyraktig, idyllisk sommerstid med lys og sol hele døgnet, men hvordan er det i vintermørke når høststormene med snø og slaps dundrer inn nesten hver eneste dag? Hvordan er det å vokse opp på et slikt sted? Hva kan samfunnet tilby den oppvoksende generasjon med hensyn til skole og arbeid? Risikoen for en fortsatt fraflytting er klart til stede!
Lofoten
Vi våknet opp tidlig tirsdag morgen like før Harstad. Sol, blå himmel, vindstille og nesten havblikk – vi hadde tatt igjen sommeren! Nå skulle vi passere Lofoten før vi la veien over til Bodø og Helgelandskysten. På veien skulle vi innom Trollfjorden en meget smal fjordarm inn fra Raftestundet, så smalt at det synes utenkelig at store skip som Hurtigruta sine skulle kunne gå inn. Vi hadde hjertet i halsen, men regnet med at skipperen stolte på sine sidetrustere!
Det var her Trollfjordslaget stod 6. mars 1890. Dampbåteierne forsøkte å stenge robåtfiskerne ute fra Trollfjorden som kokte av fisk. Slikt blir det bråk av!
Helgelandskysten
Vi hadde passert Vestfjorden om natten uten at vi merket et eneste bølgeskvulp. Vi våknet tidlig utenfor Ørnes syd for Bodø. Det flotte sommerværet fortsatte – sol, blå himmel, vindstille og havblikk. Fikk det vært bedre!
Vi skal ikke forsøke å avgjøre hva som er vakrest – Finnmarkskysten eller Helgelandskysten, men de er forskjellig. Finnmarkskysten med sine snøkledde høye tinder, Helgelandskysten med lavere, rundere fjell og øyer som gir grunnlagt for gårdsdrift, fiske og turisme. Øyhopping på Helgelandskysten blir mer og mer populært! Og så har Helgelandskysten en attraksjon de er alene om. Her går Polarsirkelen. Den er markert med en beskjeden «jordklode» på en øy!
Bosetting
På vår seilas ned over kysten, så vi på de mest utilgjengelige steder en rekke fraflyttede hus, med mulighet for tillegging av båt, men uten veiforbindelse. For de fleste av disse boligene er det felles at det er nesten utenkelig for en søring at det kan ha bodd folk der! Fortsatt er det slik at det bor folk på temmelig utilgjengelige steder, men det er nok å regne med at fraflyttingen fortsetter og at folk slår seg ned på steder med større bosetting!
Nordlendingene, de tøffeste av de tøffeste
Nordlendingene er preget av sin nærhet til en tøff natur. De må kunne tåle det meste. De er direkte i sin væremåte og fører et språk som vi søringer synes kan være «over kanten». Om vinteren la de i vei ut på havet i mørke og all slags vær for å fiske fra åpne robåter. En brottsjø over ripa, og det kunne være gjort. Før vintersesongen spurtes det ikke om det ville bli noen som ble borte denne vinteren, men om hvem som ville bli borte!
Du kjenner ikke Norge før du har opplevd Nord-Norge!
FOR ET FLOTT LAND VI HAR!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!