– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
I dag er det jo som regel ikke noe problem med okser som «ente er no’ tess» Dyrlegen ordner jo denslags. Men i gamle dager kunne det bli rene katastrofen om et okseholdslag, som det het, fikk en okse som ikke var i stand til å oppfylle skriftens ord og «vorde mangfoldig». Det var et okseholdslag som hadde en avlsokse. Den hadde «fungert» bra temmelig lenge. Men så var det stopp. Bøndene kom med kuene forgjeves. Så ble det holdt møte og foreslått at oksen skulle forlate denne verden. Men en av eierne mente de fikk prøve litt til.
– Det er kommet en ny dyrlege neri by’n, sa han, kanskje vi skulle få han te å se på oksen.
Det ble vedtatt og dyrlegen kom. Og dyrlegen sa at det ville være synd å slakte en så fin okse.
– Dere skal få noen piller av meg, sa han. Det vil nok hjelpe. Så gikk det en tid og plutselig var oksen like fyrrig som før. En dag etter en «forretning», spurte en ku-eier okse-stasjonsholderen:
– Dø, å vare før slags pelrær du fekk ta dyrlegen?
– Jæ vet ente, svarte mannen. Men det smakte lakris ta døm.
Del gjerne innlegget på sosiale medier!