Hvor store problemer har du?

– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –

Du husker vel krigen? Nei, du gjør vel ikke det. Men du husker kanskje at mor og far fortalte om den? Den gangen det vare farefullt og ta seg over til Sverige. Da en grenselos hjalp folk over grensa med fare for sitt eget liv. Nå er vi mest redd for å bli stoppet i tollen eller bli tatt for at vi kjører for fort. Så kan vi jo alltids irritere oss over bomstasjonene underveis.

Nei, vi husker nok ikke krigen. Da folk måtte stå i kø med sine rasjoneringskort og var sultne hele tiden. Da vi ikke fikk lov å feire 17. mai eller hadde ytringsfrihet. Vi husker nok ikke hvor redde folk var eller at noen ble sendt i konsentrasjonsleirer mens andre ble skutt og drept.

Den gangen man ikke kunne stole på naboen og ikke visste hvem som var angivere. De som vokser opp i dag, vet vel ikke en gang hva blendingsgardiner er eller kan forstå at det var forbudt å ha radio.

I fem år bar mennesker på en drøm om frihet. Om at alt bare kunne være som før.

Drøm ble virkelighet. En virkelighet bedre enn drømmen. For ting ble ikke bare som før. Det ble bedre. Mye bedre. Noen kjempet kamper. Ikke bare for friheten, men for arbeidernes og kvinners rettigheter. Vi som lever i dag, høster det våre forfedre har sådd. Vi opplever den velferd de bare kunne drømme om. Verdsetter vi den? Ble den bra for oss?

Hvilke kamper fører vi i dag? Hvilke problemer er det vi sliter med? Det kan du selv svare på, og både du og jeg vet at hvis vi setter dem i perspektiv, vil vi kjenne på litt flauhet. At vi ikke har så mye å være stolte av. Og definitivt ikke så mye å klage på.

Vi er produkter av den tiden vi lever i. Har vi blitt oss selv nok? Vi burde i hvert fall kjenne på takknemlighet. Vi burde kanskje være litt mer romslige og vise solidaritet med de som akkurat nå opplever krig, sult og nød.

Nei, det er for fjernt. Både krigen i Norge og elendigheten noen opplever i dag. Vi kan snu ryggen til. Vi vil ikke høre om det. Det forstyrrer vår idyll og vi har dessuten nok med våre egne problemer som innvandring, bompenger, Tv-lisens, trafikkbildet, været og hva vi skal ha til middag.

Nå er det fellesferie i Norge. Vi har økonomi og frihet til å reise nesten hvor vi vil. I denne idyllen kommer jeg og snakker om krig. Ikke for å gi dårlig samvittighet, men kanskje vi burde være litt gladere, litt mindre sutrete og ikke minst være takknemlige for det vi har.

For noen er ordet: «Ferie», et fremmedord.

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter