– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Av Jan Kvil
Hvis man blir truet av en ytre fiende, må man stå sammen. Samme mål, samme forståelse og samme metode og strategi. Da vil man lykkes. Selv dyrene forstår det og klarer å samarbeide både når de skal forsvare seg og når de skal legge ned et bytte. De gjør det uten verbal kommunikasjon. De bare gjør det og vet at det er slik man overlever.
Mennesket som tror at de er den mest intelligente skapningen på jorden, er totalt hjelpeløse i en slik situasjon. Det er med tristhet at vi må innse at vi ikke evner å samle oss for verken å løse en klimakrise eller en pandemi. Både klokskap og rikdom er skjevt fordelt og vi har verken felles forståelse og heller ingen felles strategi. Det er først når vi står ribbet og nakne sammen på et jorde at vi vil slå ring rundt de svakeste og stå sammen mot en felles fiende. Da blir vi drevet av instinkt og har ingen tid til å diskutere.
Vi har midlene både til å bekjempe fattigdom, klimakrise og pandemi, men forståelsen av problemene er så ulik at vi står stille, skriker til hverandre og diskuterer mens flammene nærmer seg steg for steg. Vi vil komme med fornektelser og konspirasjonsteorier helt til den dagen, vi ikke lenger har noen steder å gjemme oss på eller flykte til.
Vi vil aldri klare å løfte blikket høyt nok. Om det brenner et sted på kloden er mindre viktig enn strømprisene her hjemme.
Vi tror nok at noen andre enn oss selv vil ordne opp. Hvem da? Se deg rundt. Tror vi virkelig at verdens ledere blir samstemte? De er ikke en gang enige om at det brenner. Vi har nok bare Vår Herre igjen å sette vår lit til.
Vår største felles fiende er oss selv. Og vi kommer til å vinne. Det er så trist at vi ikke klarer å ta det inn over oss og vi kommer til å fornekte det til the bitter end.
Del gjerne innlegget på sosiale medier!