– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget –
Taletrengte folk kan være en plage, så det gjelder for dem som må si noe en gang imellom å lære seg begrensningens vanskelige kunst. Det var en prest i en Østfold-menighet. Han var nok en god taler, men han holdt på altfor lenge. Etter hvert som årene gikk og talene ble lengre og lengre, begynte han å bli glemsk, også. Han kom ut av det. En søndag han sto på prekestolen og prediket, stoppet han plutselig opp og sa:
- Hva var det, hva var det jeg skulle ha sagt?
- Amen! lød det fra en av benkeradene.
Del gjerne innlegget på sosiale medier!