Sykehjem – eldresentre – GPS

– Trykk på overskriften, bildet, eller «les mer» for å se hele innlegget! –

– Forfatteren har gitt sin tillatelse til at brevet kan legges ut i SENIORAVISA. 

«Leserbrev fra Inger Brøgger Sevre (88)

Jeg har nettopp snakket med min nabo, Brit Husmo.  En ganske oppegående dame som inntil for nylig var formann i vårt styre i Bankveien 11. For en del måneder siden fikk hun slag.  Lå på gulvet i 2 1/2 døgn før noen fant henne.  Hun ble funnet fordi hun skulle til styremøte.  De prøvde å få kontakt og til slutt med politiets hjelp fant de henne, heldigvis.

Hun har vært forskjellige steder og nå er hun på rekreasjon i HURUM!!!! Langt fra alle som kan besøke henne.  Hun blir ikke friskere av å ikke være i nærheten av de som kunne ha besøkt henne og f. eks. ha kunnet gå på eller bli fulgt på kafe og sett mennesker uten om alle som er syke.  Hvorfor i all verden skal man sendes som en pakke langt fra sitt hjem.  Man sykner jo hen.  Det er ikke der man hører hjemme.  Kunne de som styrer dette prøve å sette seg selv i den sykes sted og tenke på hvordan man selv kunne tenke seg å bli behandlet? 

Og – hvorfor kan man ikke ha trygghetsalarm med GPS som de har i Oslo. Min venninne Gudrun, som bor i Oslo, kom under behandling innen et par timer etter hun fikk hjerteslag.  Hun både snakker og går som før nå. Takket være GPS’n. Og hun er 93. Min nabo er ikke nær så gammel.

Her i Asker må man gjennom flere ledd før man kan ende på hospitalet. Her virker alarmen i leiligheten hvilket jo er fint selvfølgelig, men man trenger også å bli funnet ute hvis uhellet skulle være ute.  Det er lettere å trykke på et håndledd på alarm knappen i stedet for å skulle fiske mobilen opp av lommen eller vesken og ringe 113 – når man er omtåket.

Den tredje ting jeg vil påpeke er hvorfor Asker skulle bli så stor.  Vi borgere ble ikke spurt.   Jeg ville aldri ha gått inn for en så stor kommune.  Det er etter min mening galskap.   For ikke å snakke om fylket, Viken.  Vi trenger eldreboliger og sykehjem i midten av byen og ikke langt fra all kommunikasjon.  De har det i våre naboland.   Vi eldre har som regel eldre personer som venner som kanskje ikke har bil mere, og må ta offentlige transportmidler.  Det er ikke lett spesielt om vinteren.

Jeg sender dette til dere fordi jeg ikke vet hvor jeg ellers skal sende det. Og ber dere sende det videre til rette vedkommende – hvis der er noen som vil lytte og gjøre noe med det.  Jeg tror ikke jeg er den eneste som er utilfreds med tingenes tilstand for de eldre og syke.  Med alle de eldre som bor i Asker og med tingenes tilstand som de er nå, har vi overhodet ikke noe å skulle ha sagt.  Med så unge mennesker i regjeringen som nå – har vi ikke en sjanse.

fra en på 88
Inger Brøgger Sevre
Asker»

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter