– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –

De to katastrofene er helt forskjellig i sin karakter. Den første er som navnet pandemi sier, verdensomspennende og samtidig lokal. Coronaviruset er en fiende vi hverken, kan se, høre eller lukte. Den er utrolig seiglivet, helt uforutsigbar og sniker seg stille inn der det måtte passe. Når vi tror vi har greidd å få overtaket, så dukker viruset opp igjen andre steder. Den muterer og viser seg stadig i nye versjoner. Så går den ulike kampen videre.
Denne katastrofen er gigantisk. På verdensbasis skal det i skrivende stund være 1 853 334 Coronarelaterte dødsfall – i USA 350 000, i Storbritannia 75 431, i Italia 75 429, i Spania 51 078, i Sverige 8 727, i Danmark 1 359 og i Norge 449 for å ha nevnt noen land.
Det kan være vanskelig å forholde seg til en verdenstotal og de store landene – det blir lett litt fjernt. Vi kan trøste oss med et relativt lavt antall Coronarelaterte døde i Norge. Likevel, det er mange nok, og Coronaen blir vi ikke kvitt uten at den nedkjempes på verdensbasis. Den kjenner ingen grenser.
Den andre katastrofen, leirraset i Gjerdrum, kom som en bombe med dunder og brak i en sen nattetime midt i romjulen. Ikke snikende og stille som Corona pandemien.
Krateret som oppstod skal være ca. 800 m langt, 300 m bredt og 10 – 15 m dypt. Raset gikk i utkanten av et byggefelt og tok med seg et antall hus, beboere og noen husdyr. I skrivende stund er det hentet opp 7 døde beboere fra krateret. Håpet er gitt opp for de 3 siste som er savnet. De er enda ikke er funnet!
Av sikkerhetsmessige hensyn er vel 1 000 av stedets beboere evakuert og lagt inn på lokale hoteller. Noen av beboerne har mistet alt de eide, unntatt pysjamasen eller hva de ellers måtte ha fått på seg i nattemørket!
Dette er en nær katastrofe av ufattelige dimensjoner som mange føler de har et direkte forhold til. I en slik situasjon oppstår spontane støttegrupper som hjelper til der de kan!
Nå står samfunnet i Gjerdrum over for betydelige oppgaver. De husløse må skaffes sted å bo og rasområdet må sikres og etter hvert restaureres.
Raskatastrofen er en vekker! Hva kan vi gjøre for å sikre områder hvor vi vet det er kvikkleire, mot nye ras. Det blir en omfattende og kostbar jobb!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!