Trenger vi private velferdstjenester?

Vi ser i Nettavisen den 19. april at det årlige helsebarometeret fra NHO Service er publisert. Helsebarometeret belyser blant annet forholdet mellom private og offentlige velferdstjenester.

Venstresiden i norsk politikk bekjemper private helseforetak og hamrer inn påstander om at private helseforetak er «velferdsprofitører» som om de skulle drive kriminell virksomhet. Samtidig hevder de at de private aktørene har «sugerør» i Statskassen.

Situasjonen til norsk helse- og omsorgsvesen, er at de allerede sliter med underkapasitet. Det blir verre etter hvert som den eldre del av befolkningen øker. Innen kort tid vil det bli dobbelt så mange 80 åringer og tre ganger så mange 90 åringer.

Vi har tidligere gitt uttrykk for at det offentlige helse- og omsorgsvesen ikke vil komme til å makte å øke sin kapasitet i takt med behovet. Dette er et syn som et flertall i den norske befolkning deler med oss. Støtten fra det norske folk til private aktører er økende. Dette kan blant annet ha sammenheng med at private helsetjenester har vært gode å ha som støtte i kampen mot Coronaen.

Vi skulle tro at det offentlige ville ha være tjent med å utvikle et nært og dynamisk samarbeid med de private aktørene for å kunne avlaste trykket på egen kapasitet. Slik ser det ikke alltid ut til å være. I Oslo og Moss kastet venstreideologene for et par år tilbake ut alle private aktører. Begrunnelsene var blant annet at ingen skal kunne tjene seg rik på helse- og velferdsarbeid. Så fantes det også private aktører som ikke leverte kvalitet som forventet.

De kunne ha sikret seg ved å kreve at de private aktørene skulle være kvalitetssikret i henhold til internasjonal kvalitetsnorm som f.eks. en av ISO-normene! I Oslo og Moss valgte man i stedet for «å plukke ut de råtne eplene å kaste hele kurven».

For et solid flertall av befolkningen ser de ut til å være uten betydning om tjenestene er offentlige eller private, så lenge kvaliteten er akseptabel.

Vi har stilt tre spørsmål til Personlig Omsorg, en veletablert og anerkjent virksomhet med 22 ansatte i Fredrikstad, for å belyse forholdet mellom privat og offentlig virksomhet. Her kommer våre spørsmål og svarene fra Personlig Omsorg:

 

Hvordan opplever Personlig Omsorg AS sine tjenester sammenlignet med det offentliges?

Vi opplever at hovedtyngden av tjenestene er for så vidt like. Samtidig ser vi at vi har mulighet til å yte ekstratjenester for de kundene som ønsker det. Dette kan være mer tid til f.eks. dusjing, handling og praktiske gjøremål. Våre kunder setter også stor pris på at de har en fast person å forholde seg til. Alle får egen kontaktperson.

 

Merker dere noen endring i holdning til dere som private aktører?

Vi har nå drevet Personlig Omsorg i 14 år. Det har vært en klar holdningsendring i forhold til vår rolle. Det er mer velvilje i det offentlige for at vi kommer inn som en tilleggsaktør. Vi samarbeider godt med det offentlige. Det er generelt større aksept for å motta hjelp fra oss som privat aktør. Trygghet og forutsigbarhet i tillegg til selv å kunne styre hvor mange timer man ønsker hjelp, er vårt hovedfokus.

 

Hvordan har utviklingen vært under pandemien?

Vi har levert tjenester som vanlig, med unntak av tjenester til sykehjem, og i enkelte perioder, frisør hjem til deg. Hjelpebehovet har ikke stoppet opp selv om vi har vært inne i denne pandemien. Vi var også tidlig ute med smittevernstiltak. I denne perioden har det vært en ekstra trygget med en fast kontaktperson.

Vi hadde gjerne sett en situasjon i tiden som kommer hvor det offentlige satser på aktivt å utvikle et dynamisk samarbeid med private aktører for derved å lette trykket på egen kapasitet. Vi er spent på hvordan det politiske landskap vil se ut etter Stortingsvalget senere i år – det er ikke usannsynlig at vi får et regjeringsskifte, og at venstreideologene vinner frem.