– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Er det greit å innføre vaksinepass?
Heldigvis går vaksineringen fremover. Det er blitt noen forsinkelser, men stort sett alle over 75 år som ønsker å få vaksinen har nå fått sin første dose. Det betyr at mange etterhvert føler seg frie til å bevege seg litt utover det som har vært vanlig det siste året. De seneste forskningsresultatene tyder også på at fullvaksinerte personer smitter svært lite. EU-kommisjonen håper å kunne innføre vaksinepass før sommeren, og Israel har allerede innført et slikt.
I Norge har man vært litt avventende til å ta standpunkt. Det høres veldig greit ut, men et vaksinepass har noen sider som ikke er like greie. For det første er det ikke alle som kan la seg vaksinere, for eksempel av helsemessige grunner. Andre vegrer seg av religiøse grunner, eller er engstelige for bivirkninger. Den gruppen kan føle seg diskriminert, og diskriminering vil vi normalt ikke akseptere. Vaksinasjon skal være frivillig. Et vaksinepass vil naturlig presse folk til å ta vaksinen. Mange synes ikke at dette er greit.
På den andre siden vil vi trolig oppleve at mange land innfører vaksinepass. Det kan stoppe oss fra å reise. Butikkene kan også ønske å åpne sine dører kun for dem som er vaksinert. Vi kan neppe nekte forretninger å velge sine kunder. Det er altså mange fordeler med et vaksinepass.
Senior Norge sa nei til regjeringens forslag om å innføre en lovhjemmel for å innføre portforbud. Dette gjorde vi på grunn av at et slikt tiltak vil være uforholdsmessig inngripende og innskrenke veldig på vår frihet. Vi har ikke hatt slike ordninger i Norge siden krigen. Vi har heller ikke siden krigen hatt noen form av pass for å kunne bevege oss fritt i det norske samfunnet.
Nå må vi gjøre oss opp en mening om vaksinepass. Hva syns du?
Finn Åsmund Johnsbråten gir seg som leder for Senior Norge Østfold
En av våre mest markante lokallagsledere gir seg som leder for Senior Norge Østfold. Finn Åsmund har alltid argumentert godt for sine saker og har vært en meget kreativ leder både for lokallaget i Østfold og sentralt i Senior Norge. Han bestemte seg tidlig i år for å fratre sitt verv som leder 31. mars. Heldigvis vil han fortsette å jobbe for Senior Norge og de sakene han brenner for. Det er vi veldig glade for. Inntil Senior Norge Østfold kan holde sitt årsmøte, vil nestleder Terje Lloyd Andersen fungere som konstituert leder. Vi ønsker Terje lykke til med jobben!
Pasientrettigheter
I de følgende ukebrevene vil vi skrive litt om de rettigheter vi har i forhold til det offentlige helsevesen. Vi vil også skrive litt om pårørendes rettigheter og plikter i denne sammenheng.
Når helsen begynner å svikte er normalt første skritt å ta kontakt med fastlegen. Ved akutte og alvorlige tilfeller ringer man 113 for å få hjelp. Både fastlegen og ambulansetjenesten er en del av den kommunale helsetjenesten. Hvis man enten blir kjørt direkte til et sykehus eller blir henvist av fastlegen, er det spesialisttjenesten som overtar ansvaret så lenge pasienten er på sykehuset. Deretter er det igjen kommunen som overtar ansvaret.
I Helse- og omsorgstjenesteloven finner man følgende bestemmelser i § 3-5 – Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp:
«Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi, er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide.»
Dette sikter bl.a. til ulike former for praktisk bistand slik som brukerstyrt personlig assistent, avlastningstiltak og støttekontakt.
Medvirkning, samtykke og samarbeid
Som bruker eller pasient har du rettigheter overfor hjelpeapparatet selv om det ikke alltid føles slik. Du er tillagt viktige rettigheter om innsyn i egen sak:
- ”Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risiki og bivirkninger” (pasientrettighetsloven § 3- 2).
- “Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og innholdet i helsehjelpen” (pasientrettighetsloven §3-3).
- ”Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag” (pasientrettighetsloven §5-1). Det finnes her noen spesielle unntak.)
Medvirkning i egen sak
Både pasientrettighets- og helse- og omsorgstjenesteloven legger vekt på brukermedvirkning. Følgende er nevnt i pasientrettighetsloven § 3-1:
«Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker.»
I helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 heter det:
«Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter.»
Ditt samtykke er nødvendig
Av pasientrettighetsloven § 4-1 framgår det at
”Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydning av at helsehjelpen ikke gis” .
En spesiell form for samtykke gjelder for tjenester du søker på. Du må her vanligvis undertegne søknader om hjemmebasert pleie og sykehjem. Det for å sikre at du ikke får tjenester du ikke ønsker. Det vil ikke være hyggelig å komme på sykehjem mot eget ønske. Problemet er at det ikke alltid er avgjørende hva den berørte egentlig ønsker. Det er ikke lett å stå imot det helsearbeider og leder av hjemmetjenesten går inn for når man er syk og det virker som om de vet best.
Du kan lese mer om dette i Seniorhåndboka som du finner på hjemmesiden til Senior Norge.
Senioravisa Østfold har hatt et stort antall lesere i 2020
Fra Senior Norge Østfold har vi fått melding om at antall besøk i 2020 i gjennomsnitt var 6500 per måned. I inneværende år har antall besøk økt med vel 20 prosent. Vi gratulerer!
De som ennå ikke har lest Senioravisa kan logge seg inn på www.ostfold.seniornorge.org
Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org
Klikk her for å videresende denne e-posten til en venn!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!