– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget –
Koronapass på papir
Da regjeringen bestemte at det skal lages koronapass tok Senior Norge umiddelbar kontakt for å sikre at disse passene ikke bare skal gjelde for digitale brukere. Nå har vi fått positivt svar fra Sverre Engelschiøn i Helse- og omsorgsdepartementet. Han skriver:
«Vi viser til e-post 31. mai om koronasertifikat uten bruk smarttelefon.
Personer som ikke kan bruke smarttelefon, PC eller nettbrett kan ringe informasjonstelefonen for korona og få tilsendt en papirutskrift av koronasertifikatet i posten. Merk at det bare er den som trenger sertifikatet som selv kan ringe for bistand.
På grunn av stor pågang er det likevel anbefalt at alle som kan, bruker den digitale løsningen, slik at de som ikke har andre alternativer kan få hjelp. I den digitale løsningen er det også mulig å ta en utskrift av sertifikatet på papir.
Fremgangsmåte for bistand til ikke-digitale innbyggere
Ha klart fødselsnummer eller d-nummer.
Ring informasjonstelefonen for korona:
Åpningstid kl. 08.00 – 15.30, mandag til fredag
Fra Norge: 815 55 015
Fra utlandet: +47 21 89 80 42
En saksbehandler vil be innringer om å oppgi fødsels- eller d-nummer, navn og folkeregistrerte adresse. Hvis navnet og adressen vedkommende opplyser om ikke stemmer med det som vises som folkeregistrert adresse i systemet, kan personen dessverre ikke få tilsendt koronasertifikatet. Vedkommende må da kontakte folkeregisteret for å avklare hva som er registrert.
Hvis innringer har gyldig koronasertifikat, får vedkommende det tilsendt i posten. Postgangen vil da avgjøre hvor raskt personen kan motta koronasertifikatet. Det gjøres oppmerksom på gyldighetsdatoen som er 90 dager fra utskriftsdatoen.»
For mer informasjon klikk her.
Det koster ikke noe å få koronapasset tilsendt.
Noen har prøvd å legge dokumentet i plastlomme eller foliere dokumentet, men det er ikke å anbefale ettersom det gjør det vanskeligere å lese for den elektroniske skanneren.
Nå forsvinner plikten til å fratre ved særaldersgrensen
Plikten arbeidstakere med særaldersgrenser, dvs personer som har lavere aldersgrenser enn 67 år, har til å fratre stillingen ved oppnådd aldersgrense oppheves 1. juli. Senior Norge gir sin uforbeholdne støtte til endringen. Dette gir større frihet for den enkelte til selv å velge når sluttdatum skal settes. Det kan også medføre at mangelen på personale, bl.a. i helsesektoren kan bli noe mindre.
Regjeringen skriver i sin melding:
«Endringen øker valgfriheten til arbeidstakerne ved at de ikke lenger er pliktig å slutte i jobben når særaldersgrensen inntrer. De som er motiverte til å jobbe lenger kan da fortsette inntil ordinær pensjonsalder, så sant de fyller kravene som er satt til stillingen, sier statssekretær Vegard Einan.
Fjerningen av fratredelsesplikten endrer ikke pensjonsreglene for de som har særaldersgrenser. Personer med særaldersgrense kan dermed fortsatt gå av ved oppnådd særaldersgrense dersom de ønsker det, og de beholder retten til en god tidligpensjonsordning. Det vil også fortsatt være mulig å gå av inntil tre år før særaldersgrensen dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år.
Særaldersgrenser er stillinger med lavere aldersgrense enn den alminnelige aldersgrensen i offentlig sektor på 70 år. De aktuelle særaldersgrensene er på 60, 63 eller 65 år.
Om lag 10–15 prosent av ansatte i staten, 30 prosent i kommunene og 50 prosent i helseforetakene, har særaldersgrenser. Samlet sett utgjør det nesten en av tre offentlig ansatte.
De største yrkesgrupper med særaldersgrense som får fordel av denne lovendringen er politi, helsepersonell og brannmenn. Forsvarsansatte påvirkes ikke i denne omgang, da de er underlagt forsvarsloven. Forsvarsdepartementet har en pågående prosess som omfatter disse.»
Regjeringen har mottatt rapport om vold i sykehjemmene
Rapporten ble bestilt av regjeringen på bakgrunn av Aftenpostens alarm om 13 000 voldsepisoder på norske sykehjem i 2019.
Rapporten underbygger mye av det som ble skrevet den gang. Det er mange forhold som må rettes om vi skal komme problemene til livs.
Organisatoriske grep, bemanning og avdelingsstruktur, systematisk oppmerksomhet og opplæring er tiltak som anbefales i rapporten.
Et tiltak som er anbefalt er at vold jevnlig blir tema i møter med pårørendeorganisasjoner, brukerråd og brukerutvalg. En viktig forutsetning er da at det er opprettet brukerråd eller brukerutvalg ved det enkelte sykehjem. Eldrerådene bør også ha en rolle når det gjelder å finne gode løsninger.
Underrapportering er pekt på som et stort problem. Lederne ønsket å snakke om vold fra beboeren mot ansatte, noe de mente var et stort problem, men er mindre villige til å snakke om vold fra beboere mot hverandre eller fra pårørende mot en beboer, og ikke minst fra ansatte mot beboere.
Rapporten peker på flere tiltak som kan bedre situasjonen. Av organisatoriske grep er bemanning nevnt, men bare i forbifarten. Systematisk oppmerksomhet på forekomst av vold, systematisk arbeid med avvik og rutiner, opplæring og kursing og personsentrert omsorg er andre temaer.
Nå må hele Norge sørge for at det blir en endring i disse forholdene slik at sykehjemmene gir trygge og gode år for beboerne.
Neste grep bør være å sette søkelyset på hjemmeomsorgen. Den er ikke nevnt i rapporten, men en tilsvarende undersøkelse blant eldre som bor i eget hjem vil sannsynligvis avdekke problemer med vold også der.
Vil du se hele rapporten kan du klikke her.
Fra SENIOR NORGE Østfold har vi fått melding om at antall besøk i 2020 var 77.988, tilsvarende et gjennomsnitt på 6.500 pr. måned. Første kvartal i år har SENIORAVISA hatt i alt 21.159 besøk, tilsvarende et gjennomsnitt på 7053 besøk pr. måned. Dette er 23,7% opp i forhold til første kvartal i 2020. Vi gratulerer SENIOR NORGE Østfold med den kontinuerlige fremgangen og resultatet!
De som ennå ikke har lest Senioravisa kan logge seg inn på www.ostfold.seniornorge.org
Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org
Klikk her for å videresende denne e-posten til en venn!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!