– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Bo hjemme lengst mulig
Er det så bra som det påstås eller er det en ensidig strategi?
Av Per Nygaard-Østby, leder av Senior Norges ressursgruppe for helse og omsorg.
Hjemme, hvor er det? De fleste av oss har flyttet flere ganger gjennom livet og skapt nye hjem som vi har trivdes like godt i som de vi har flyttet fra.
Er det livets lykke å bo ensom eller som et ensomt ektepar/samboerpar i en leilighet eller et hus som man har bodd i lenge og få besøk av en hjemmesykepleier en eller flere ganger om dagen, men ellers ikke får så mange besøk at det gir livsglede og sosial kontakt?
Det kan neppe sies å være sunt. Å bli boende alene bare fordi man har bodd der lenge og er bofast betyr ikke at det gir trivsel. Det er derfor ikke sikkert at det er til de eldres beste at offentlige etater satser så bastant på at alle skal bo hjemme lengst mulig. For mange vil «nye boformer for eldre», f.eks. et bofellesskap og mulighet for å skape seg et nytt hjem der, være langt å foretrekke fremfor en alenetilværelse i et hjem som kanskje ikke engang passer til livsformen man har i sitt aldrende liv.
Med økt hjelpebehov vil tilgang på god service og mulighet for fellesskap bli viktigere for oss. Når vår utendørs radius skrumper inn, har vi likevel behov for stimuli, og vil fortsatt ønske å møte andre mennesker. Så, dersom boligene
- har universell utforming
- har et variert og godt tilbud av service
- er tilrettelagt for sosial kontakt og stimuli
da vil behovet for heldøgnstilbud for mange av oss kunne utsettes.
Å flytte eldre til nye boformer i et bofellesskap vil også spare kommunen for store transportkostnader ved at hjemmesykepleierne slipper å reise rundt til alle eneboende pleietrengende. Det er ikke lite arbeidstid som går tapt på disse transportetappene. Det burde ikke være nødvendig å nevne kapital- og driftskostnadene for bilparken som trengs for å opprettholde dagens system.
Hva de hjemmeboende synes om dagens tilbud bør kartlegges, så man ikke baserer tilbudet kun på byråkratenes antakelser. De har neppe vært på hjemmebesøk hos en aleneboende eller isolerte par før de har fremmet sine forslag til løsninger.
Det sies så mye fint om at eldre skal høres og respekteres.
Her er en gyllen anledning!
Frivillighetens år 2022
Av Arild Drolsum, Nesodden
Etter forslag fra Frivillighet Norge, besluttet vår forrige regjering at 2022 skal markeres som frivillighetens år. Et år hvor flomlyset rettes mot frivillige organisasjoner og frivillighetspolitikken i Norge.
Frivillighet Norge som er frivillig sektors interessepolitiske samarbeidsforum med over 300 medlemsorganisasjoner, gleder seg til at vi for første gang skal feire Norges viktigste lagarbeid. Alle lag, foreninger, frivilligsentraler, kommuner og andre samarbeidspartnere inviteres med til å synliggjøre og aktualisere frivilligheten, øke kjennskap og anerkjennelse og jobbe for å få flere med.
Vi som bor i Norge er verdensmestre i frivillighet. Mer enn 60 % av befolkningen over 15 år deltar i frivilligheten. Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene tilsvarer 142 000 årsverk og bidrar med en årlig verdiskapning tilsvarende 78 milliarder kroner (2018). Det er ca. 5 % av Norges brutto nasjonalprodukt. I tillegg til dette kommer alt av uorganisert, underrapportert frivillig arbeid. Offentlig, privat og frivillig sektor er de tre pilarene som holder det norske samfunnet oppe. Hvis én faller, velter vi.
I Frivillighetens år 2022 oppfordres organisasjoner, lag og foreninger til å lage VÅR DAG for å vise lokalsamfunnet hva slags aktiviteter en driver med og viktigheten av det frivillige arbeidet.
Frivillighet og økonomi
Det frivillige arbeidet blir ofte lettere med en god og stabil økonomi. Over 30.000 lag og foreninger får litt hjelp via Grasrotandelen. Etter de to første tertialene er det utbetalt 493 millioner kroner. Det er i dag over 1,3 millioner av Norsk Tippings kunder som er grasrotgivere. Men fortsatt er det om lag 800.000 spillere som ikke har valgt sin grasrotmottaker. Det bør det gjøres noe med. Alle kan finne noe som står hjertet nær.
Og så har frivilligheten fått fullt gjennomslag for sitt krav om full og regelstyrt momskompensasjon. For i plattformen for den nye regjeringen står følgende: Regjeringa vil gi full momskompensasjon gjennom ei regelstyrt ordning til idrett, frivillighet og kultur. I tilleggsproposisjonen økes momskompensasjonen med 150 millioner. Frivillighet Norge forventer at beløpet økes, dersom det er behov for det for å oppnå full kompensasjon.
Flere ildsjeler
En ny form for frivillighet har vært på fremmarsj i lengre tid. Flere vil jobbe frivillig i korte tidsrom, for eksempel i forbindelse med festivaler og sportsarrangement, fremfor å binde seg til en fast aktivitet eller organisasjon over lengre tid. Disse ”korttidsfrivillige” utgjør en sentral ressurs, men skal Norge fortsatt være verdensmestre i frivillighet, må vi mobilisere ildsjelene som er villige til å forplikte seg over lengre tid. Støtt derfor opp om Frivillighetens år 2022 for å få flere til å engasjere seg i det frivillige arbeidet i vårt flotte land. Frivilligheten er et stort og bredt mangfold av engasjement som utvikler enkeltmennesket og løfter landet.
Hjernen din blir sterkere med alderen
Det forskes mye på aldring og hvordan vi eldre fungerer mentalt og intellektuelt. Det kan kanskje medføre at noen myter om oss blir avlivet. Fra Illustrert vitenskap har vi sakset noen av de funnene som forskerne har kommet fram til.
Eldre mennesker gjentar seg selv – vi husker dårligere – vi blir mer hjelpeløse og forvirrede – alder svekker sansene – vi blir sure og gretne. La oss se litt på forskernes svar.
Gjentar seg selv – feil!
Ordforrådet vokser helt opp i 70-årsalderen, og det skyldes antagelig at ordene lagres i alle deler av hjernen. Ordforrådet vokser, tallforståelsen finner et nivå, men visuell forståelse kan halte.
Vi husker dårligere – delvis sant.
Semantisk hukommelse svekkes med alderen. Det gjelder å huske navn, hva hovedstaden i Frankrike heter osv. Prosedural hukommelse holder rede på hvordan vi ubevisst utfører kompliserte oppgaver, knyte skolissene, sykle eller spille piano. Der svekkes ikke hukommelsen nevneverdig, men eldre kan på grunn av motorisk svekkelse utføre slike oppgaver langsommere enn yngre.
Vi blir mer hjelpeløse og forvirrede – feil!
Forskerne skiller mellom to grunnleggende elementer, flytende og krystallinsk intelligens. Flytende intelligens svarer til en datamaskins prosessorhastighet og avgjør hvor raskt og effektivt hjernens nerveceller kommuniserer med hverandre når problem skal løses. Den krystallinske intelligensen svarer til datamaskinens harddisk og bestemmer blant annet hvor mye kunnskap og erfaring du har. Alt etter utfordringer vi møter, bruker vi ulike intelligenser, og de hjelper hverandre. Derfor blir vi flinkere til å løse problemer senere i livet.
Alder svekker sansene – sant.
Når vi kommer opp i årene begynner vi ofte å høre dårligere. Hjernen er heller ikke like flink til å skille mellom ord og bakgrunnsstøy for å avkode meningsfulle setninger.
Vi blir sure og gretne – feil!
Den sure gamle mannen er en arketyp i filmer og i manges bevissthet, men den stemmer ikke med virkeligheten. Med alderen blir vi faktisk vennligere og mer medgjørlige. Det viste psykologen Brent Roberts ved University of Illinois i USA i 2006 da han vurderte de to grunnleggende personlighetstrekkene vennlighet og følelsesmessig stabilitet hos 50 000 personer i alderen 18 til 80 år. Resultatene viste at vi jevnt og trutt blir vennligere med alderen. Det samme gjaldt den følelsesmessige stabiliteten, noe som betyr at vi med alderen blir mindre oppfarende og i det hele tatt mer trygge på oss selv.
SENIOR NORGE Østfold hadde i 2020 i alt 77 988 besøk til SENIORAVISA, tilsvarende et gjennomsnitt på 6 500 pr. måned. Første to tertial i år har SENIORAVISA hatt i alt 57 657 besøk, tilsvarende et gjennomsnitt på 7 207 besøk pr. måned. Dette er 17,6% opp i forhold til resultatet for samme periode i 2020.
Resultatet så langt indikerer at 85 000 besøk for hele året er innen rekkevidde!
Vi gratulerer SENIOR NORGE Østfold med den kontinuerlige fremgangen og resultatet!
De som ennå ikke har lest Senioravisa kan logge seg inn på www.ostfold.seniornorge.org
Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org
Klikk her for å videresende denne e-posten til en venn!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!