– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget. –
Av Jan Kvil
« I have decided to stick with love. Hate is too great burden to bear.»
Hvis krig er svaret, har vi stilt feil spørsmål.
Det er helt utrolig at noen i 2022, med den historiske erfaring vi har, vurderer krig som et alternativ. Å ofre tusener, kanskje millioner av menneskeliv, mens ledere sitter trygt bak sitt skrivebord og spiller et slags brettspill hvor man flytter tropper og våpen uten å se blodet som flyter og frykten i øynene til de som står i skuddlinjen. For ikke å snakke om barn som må leve i frykt og kanskje miste sin mor og sin far i skyttergravene og må selv gjemme seg for bombene som treffer og dreper totalt uskyldige mennesker.
Det er skremmende og uforståelig at vi i en sivilisert verden kan gi makt til ledere som fullstendig mangler gangsyn, er sinte og hatefulle og framprovoserer primitive løsninger som vold og krig.
Når en krig bryter ut forsvinner alle lover og regler og ingen sitter lenger trygt, uansett hvor vi måtte befinne oss i verden.
– Aldri mer! ,er ordene vi roper i etterpåklokskapens lys. Men i velstand og fred sovner vi og ser ikke de åpenbare tegnene før det smeller.
En russisk invasjon i Ukraina vil få katastrofale følger. En grense blir brutt og Russlands grenser er mange og lange. Nå foregår det diplomatiske forhandlinger. De var det mange av før 2. verdenskrig også. Det ble gitt falske løfter, som en gal mann ikke hadde noen planer om å holde, men som ga han tid og spillerom for å utføre sin plan og sine groteske handlinger.
I USA tror nesten halvparten av befolkningen at den nåværende presidenten er valgt med juks. Man behøver ikke være en ekspert for å frykte hva som vil skje ved neste valg hvis en Trump lignende kandidat stiller på den ene siden. 6. januar bør være et tydelig forvarsel på hva som kan skje når store grupper av mennesker slår seg sammen og vil ondt. Noen frykter en borgerkrig med rette.
«Jeg holder meg til kjærligheten. Hat er for stor byrde å bære.», sa Martin Luther King i sin tid.
Vi er hjelpeløse små individer i en stor verden. Hjelpeløse i forhold til å kunne påvirke hva som skjer i de største landene i verden. Vi er allikevel ikke hjelpeløse i forhold til å kunne velge hvilke ord vi bruker, Hvilke holdninger og meninger vi gir næring eller hvilke ledere vi stemmer på. I deg lever både gode og destruktive krefter. De som vinner er de du gir næring.
Hat og sinne er store byrder å bære. Med hele oss bør vi lete etter de gode og kjærlighetsfulle orda. Vi bør være gode mot menneskene vi møter. Vi må tro det beste om det vi ikke vet.
Det er ikke det samme som å være naiv. De naive tror at ting kan løses ved å sette hardt mot hardt. De naive tror at de eier sannheten. De naive tror at vold og krig er en løsning. De naive er sinte og hatefulle.
Som enkeltmennesker er vi en mikroskopisk liten del av evigheten. Det finnes bare en tro og en Gud som det virkelig gir mening å tro på. Det er kjærligheten!
Hvis den vinner vil vi stå sammen, hjelpe hverandre, dele på godene og leve i fred. Hat og sinne er totalt meningsløst, men hver dag er det noen som vil splitte oss. Listen blir stadig lenger over saker som skaper splid og motsetninger. Raser, religion, politikk og nå også en pandemi.
Jeg er usikker på hvem fienden er. Jeg bare vet at et splittet folk er lettere å angripe. Man kunne kanskje sagt at den største fienden er oss selv og at det er ondskapen, hatet og sinne vi må bekjempe.
Da vet jeg bare om ett eneste våpen. Det er kjærlighet!
Jeg ser konturene av en verden jeg ikke liker. Mitt bidrag er gode ord, gode gjerninger og kjærlige handlinger mot menneskene jeg møter i mitt lille liv på jorden.
Det kan hende at mitt liv er ubetydelig, men jeg velger å leve det med godhet og kjærlighet. Jeg finner ikke noe bedre alternativ og jeg tror det vil gi applaus på den andre siden hvis det er et liv etter dette.
Jeg skriver ikke verdenshistorie, men jeg har skrevet dette innlegget og det må gjerne være mitt livs testamente.
Del gjerne innlegget på sosiale medier!