– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
v/Jan Kvil
Det er meget jeg kunne fortalt de unge om gamle dager. Alt var så meget bedre før. Nu for tiden er det så meget jeg ikke forstår. For oss som vokste opp rett efter krigen er det ikke lett å henge med i svingene.
Vi hadde klementiner, ofte ved juletider, Nu er det visst en ny frukt jeg aldri har smakt som heter vallentiner. Det er sikkert en forbuden frukt. Så er det visst noget der heter blakk fridag. Her på vestkanten har vi aldri hatt en blakk dag og på østkanten i gamledager, så hadde man ikke en fridag. Jeg forstår jo heller ikke hva man skal med en fridag hvis man er blakk.
Men, det er denne innvandringen jeg er mest bekymret over. Det er da aldri nogen der frivillig har flyttet fra vestkanten til østkanten. I gamle dage kjente vi vår plass. Så kom denne oljetiden og hvisket ut de trygge linjene. Mennesker der hadde vokset opp i simple kår fikk så meget penger at de flyttet fra øst til vest.
Slik startet innvandringen. De passet ikke inn her hos oss. De kunne ikke språget og sa både «kjerka» og «daue» og de hadde definitivt ikke lest skikk og brug. De fleste av dem hadde ikke en gang en søvlskje i skuffen.
Vestkanten ble efter dette aldri hva det var. De kom hit med en helt annen kultur og mange av dem forførte vestkantfruene og vi fikk blandede ekteskap. Nu vet ingen hvem som er hvem og grensen til østkanten er flyttet så langt mot øst at den går langt utenfor vårt eget land.
Jeg har måttet leve med en fremmed kultur, dette vulgære språget og måttet omgi meg med mennesker som ikke engang har hatt egen tjenerstab. Jeg har endog måttet akseptere at det flyttet mennesker helt fra Nord-Norge hit til vestkanten.
Høyblokkene kommer nærmere og nærmere min villa her i Holmenkollåsen og jeg kjenner frykt for min eiendom og mine eiendeler. Nu må jeg også betale eiendomsskatt for at mennesker fra østkanten skal få penger på blakke fridager.
Nu synes jeg det må være nok. I tidligere tider så visste man da i alle fall at man måtte ha penger for å flytte fra øst til vest. Nu kommer det ubemidlede mennesker og man må da forstå at vi vestkantfolk ikke kan gi mat og klær til en hel verden.
Steng grensene. Helst ved Akerselven.
Del gjerne innlegget på sosiale medier!