– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Stortinget og Stortingets presidentskap har hatt folkets ubetingede tillit. Avslørende hendelser i den siste tid rokker ved denne tilliten. Er tilliten virkelig fortjent? Dette er et særdeles viktig spørsmål fordi stortingsrepresentantene er jo våre aller viktigste tillitsvalgte. Det er de som legger premissene for det norske folk, deriblant for alle våre pensjonister, samtidig som de legger premissene for seg selv!Det ser ut til at det er en grunnleggende forutsetning at virksomheten i Stortinget er basert på gjensidig tillit. Dette er trukket så langt at utrykket «sette bukken til å passe havresekken» synes å passe. Vi har i den senere tid fått erfare at «leilighet gjør tyv» også gjelder!
Ta en så enkelt ting som reiseregninger. I enhver privat virksomhet forelegger den som har reist, reiseregningen for sin overordnede for godkjennelse. Reiseregningen attesteres så av den overordnede og sendes til kassereren for utbetaling. På Stortinget er det annerledes. Der går den som har reist, direkte til kassereren og får anført beløp utbetalt.
En annen sak er jukset med pendlerboliger, hvor de utroligst saker blir avslørt. Tilsnikelser som har sammenheng med at man ikke har forstått hva 40 km fra Stortinget er, er brukt som grunn. Misforståelser av reglene har nylig kostet en Stortingspresident jobben.
Etter hvert som Riksrevisjonen fortsetter sitt arbeid, dukker det nok opp flere saker.
Stortingsrepresentantene er i en posisjon hvor de i realiteten bestemmer sin egen lønn. Er det virkelig mulig?
Det synes som Stortingets presidentskap ikke har forstått betydningen av kontroll.
Vi må spørre oss selv om hvilken kompetanse har Stortingsrepresentanter som har ansvar for det rot som blir avslørt! Hvilken kompetanse kreves for å kunne bli Stortingsrepresentant?
I private virksomheter vil det vanligvis foreligge en oversikt over de oppgaver som skal ivaretas og hvilke minimums kvalifikasjoner som kreves med hensyn til utdannelse, arbeidserfaring, personlige egenskaper m.m. Søkeren vil vanligvis forelegge en CV som viser bakgrunn og livsløp.
Vi har ikke sett at det stilles noe konkrete krav til kompetanse til de som vil bli Stortingsrepresentanter. Partiboka og lang medlemstid er det nærmeste vi kommer. Da blir det som det blir!
Forsamlingen av Stortingsrepresentanter skulle speile befolkningen, men slik er det ikke. Stortinget er en broket forsamling av politiske broilere og akademikere. Det er mange som ikke i hele tatt har arbeidserfaring fra jobb utenfor Stortinget. Alderssammensetningen på Stortinget harmonerer ikke i det hele tatt med befolkningen. De eldre er nesten ikke representert på Stortinget til tross for at vi nå er mer enn 1 mill. pensjonister her i landet. Hvordan skal en 25 årig Stortingsrepresentanter ha forutsetninger for å være med på å legge premissene for pensjonister som har vokst opp i en helt annen verden enn de selv?
Vi er redd for at vi har politikere på Stortinget som lever sitt eget liv i sin egen boble med for liten kontakt med det folk de skal betjene!
Så til slutt: Skal det stilles konkrete krav om kompetanse til de som vil inn på Stortinget – eller skal det ikke stilles noen slike krav i det hele tatt?
Del gjerne innlegget på sosiale medier!