Noen punkter du bør tenke over

Bruk et velrenomert, godkjent antivirus-program

Skaff deg et program som virker. Bankene eller nettleverandørene kan ha virusprogram de tilbyr gratis til sine kunder. Disse må oppdateres med jevne mellomrom.

  • Sørg for at PC-en er oppdatert
    Oppdatering av operativsystemet og andre programmer er viktig.
    Oppdateringene kan komme automatisk, men det hender du får beskjed om det. De kan inneholde nye funksjoner og sikkerhetsoppdateringer. Godta oppdateringer.
  • Sikkerhetskopiering
    Sørg for at du ALLTID har en reservekopi av dine viktigste filer.
    Et alternativ er å skaffe seg en separat, frittstående lagringsdisk (harddisk) hvor hele innholdet på din maskin blir lagret. PC’en kan gå i stykker. Det er surt å miste alt man har lagret.

Så til nettet

  • Nei, du har nok ikke vunnet den STORE gevinsten
    Ikke gå på svindelen dersom du får beskjed om at du har vunnet en konkurranse du aldri har deltatt i.Dersom du klikker deg inn og gir fra deg personlig informasjon, kan dette brukes mot deg. Gi aldri fra deg kredittkortinformasjon. Du kan bli «tappet» for penger.
  • HUSK:
    En seriøs aktør vil ALDRI be om brukernavn og passord – bortsett fra når vi bruker fjernstyringsprogrammet, TeamViewer.
    .
    IKKE følg en eventuell link til et innloggingssted. Ikke la deg lure – du skal selv sjekke inn på din konto. Dersom du ser usannsynlig gode tilbud – det er ingen som kan selge deg en splitter ny TV eller mobiltelefon til en hundrelapp. STYR UNNA!!
  • Nettfisking
    Mange opplever å motta e-poster fra banken, Netflix, Posten eller hva noen andre, men avsenderen er egentlig en helt annen.
    En ting som har blitt stadig mer vanlig de siste åra, er nettfisking, eller phishingsom det også kalles.
    Denne svindeltypen går som regel ut på at du får en e-post som tilsynelatende er sendt fra banken din, Posten, Google, Skatteetaten, Netflix, Apple/iTunes eller lignende.
    Som regel ber den deg om å rette noe, for eksempel at du må oppdatere brukerprofilen din, passordet eller bankkortdetaljer.
    Klikker på lenka i e-posten kommer du som regel til en nettside som er praktisk talt identisk som det du forventer, men hvis du sjekker URL-feltet (altså nettadressen på toppen av nettleseren), kan du se at den ikke stemmer overens med det den burde ha vært.
  • Du bør ikke klikke på lenka i det hele tatt.(se over)
    Holder du muspekeren over mailen i e-postprogrammet ditt, kan du se hvor lenka peker.
    Deler av den kan være med på å identifisere akkurat deg, så hvis du trykker får avsenderen samtidig en bekreftelse på at e-posten er i aktiv bruk slik at du garantert får flere svindel-e-poster i fremtiden.
    Det samme gjelder dersom du i e-postprogrammet har valgt å automatisk laste inn bilder og vedlegg. Slike e-poster kan inneholde såkalte «tracking pixels» – typisk et bilde på 1×1 piksel som du ikke kan se.
    Når e-postleseren din laster inn denne, får motparten en bekreftelse på at e-posten er lest og vet dermed at dette er en aktiv e-postadresse.
  • Vedlegg og lenker fra venner
    Når du får en slik litt merkelig melding på Facebook med lenke til et annet sted, bør du ikke trykke og heller spørre om hva det er.
    En skulle tro at det å få tilsendt ei lenke på Facebook fra en kompis burde være ganske harmløst, men sånn er ikke verden lenger.
    Pass på lenker der avsenderen ikke har skrevet noe ved siden av, eller der det som er skrevet er ting som «haha», «cool» eller lignende.
    Spør en ekstra gang før du trykker om avsenderen mente å sende deg det – for eksempel «hvorfor sender du dette?» eller «sendte du denne med vilje?»
    Det samme gjelder e-post. Vær veldig forsiktig med å åpne vedlegg du ikke har forventet å få tilsendt. Spesielt der det ikke følger med noen fornuftig beskrivende tekst i resten av e-posten.
    I verste fall kan det å pakke opp en zip-fil (pakke-fil) være nok til å infisere hele PC-en din.
  • Nei, Microsoft ringer deg ikke for å hjelpe deg med maskinen
    Microsoft-svindlerne har ringt nordmenn fra det som tilsynelatende er vanlige, norske numre.
    Mange har de siste par årene opplevd å bli oppringt på telefonen fra «Microsoft».
    Den som ringer er ofte MEGET overbevisende og hyggelig og sier at de har oppdaget en feil med maskinen din. De vil gjerne hjelpe deg og gi deg instruksjoner om hvordan du fikser problemet.
    Ofte ber de også om å «få ta over maskinen» på samme måte som vi kan gjøre med TeamViewer. De kan da fjernstyre den og dermed installere spionvare, hente ut passord og andre ting du absolutt vil unngå.
    Microsoft ville ALDRI ha gjort det på denne måten. Telefonen er IKKE fra Microsoft og du kan trygt bare legge på. Ingen grunn til å være høflig her!!
  • Forsiktig med åpne nett
    Å koble seg til et åpent, trådløst nettverk, enten fra mobilen for å spare datatrafikk eller fra PC-en kan være fristende..
    Oftest har du ingen kjennskap til hvem som opererer dette nettverket, eller hvilke andre som er koblet til det samme.
    Du kan fort bli offer for at informasjon som sendes til og fra enheten din blir fanget opp av andre og misbrukt senere.
    Vær derfor klar over hvilket trådløst nett du kobler deg til.
    Nett på sykehus, bibliotek, toget, møterom og lignende er ofte ganske trygge, men IKKE send sensitiv informasjon via disse nettene.
    Vent med å f.eks. logge deg på nettbanken til du er hjemme. Du har en mulighet til bruke en VPN-tjeneste, men dette kan ofte virke litt komplisert.
  • Se opp for falske nettbutikker
    Mange nettbutikker kan se ganske proffe ut selv om de er falske.
    Sjekk butikkens renommé før du handler!
    Det kan være penger å spare om du handler på nett, men jo bedre tilbudet er, desto forsiktigere må du være.
    Mange nettbutikker sender deg aldri noen varer, eller i beste fall en forfalsket kopi.
    no har en utmerket betalingsløsning hvor penger ikke blir utbetalt før du har mottatt varen og godkjent den.
    De fleste netthandlerne er lette å sjekk med et Google-søk. Ta deg tid til å undersøke litt før du handler.
    PayPal er også en svært god betalingsløsning.
  • Pass på dersom du laster ned programmer
    Det kan være kjekt å laste ned gratisprogrammer på PC-en, for eksempel sikkerhetsprogrammer, bilderedigeringsverktøy, mediespillere, nytteverktøy eller andre ting.
    Ofte kan det imidlertid følge med andre programmer du ikke vil ha. Pass på å krysse vekk slike ting dersom du ikke ønsker å få med noe ekstra programvare «på kjøpet».
    Forretningsmodellene til slike programmer har endret seg, og skaperne får betalt for å legge med andre ekstraprogrammer i installeringen. UNNGÅ DETTE.
    Om du installerer et gratisprogram, er det derfor veldig viktig å lese det som står, og eventuelt huke bort programmer du ikke ønsker å få med på kjøpet.
    Et kjekt lit program som heter uncheckykan hjelpe deg med dette.
    Det finnes mange useriøse tilbydere av gratisprogram, så du bør alltid laste det ned fra den originale kilden; som regel fra skaperens nettside.
    En ting mange går på er sprettoppvinduer (popups) eller annonser som forteller deg at du kan gjøre maskinen din raskere, at den er utsatt for risiko eller lignende.
    Slike bør du absolutt styre unna – hold deg til kjente programleverandører.
  • Vær opmerksom på rar oppførsel
    Har du fått en eller flere verktøylinjer i nettleseren din, er det lurt å være på vakt.
    Har nettleseren din fått en ny startside du ikke har lagt inn selv? Spretter det noen ganger opp annonser eller feilmeldinger nede i hjørnet av skjermen? Har du fått en ekstra verktøylinje i nettleseren? Brukes det en annen søkemotor enn den du foretrekker?
    Dette er typiske tegn på at maskinen din er infisert med skadevare.
    Det kan variere hvor stor harme de byr på – såkalt adwareer programmer som spytter ut annonser i ny og ne, der skaperen tjener penger på at du klikker.
    Disse er stort sett ikke spesielt farlige. De er mest til irritasjon.
    Mer alvorlig er spionvare (spyware), som kan overvåke alt du foretar deg på maskinen og sende det til kriminelle, som kredittkortdetaljer, passord og lignende.
    Synes du det er noe som ikke er som det skal med maskinen din, bør du skanne maskinen og se om du finner noen uhumskheter.
    Blant de mest anerkjente reparasjonsprogrammene er Malwarebytes anti-malware. Om du ønsker å være HELT sikker, kan du gjerne også ta en runde med et annet program, f.eks. med en runde med Hitman Pro etterpå; et populært «second opinion»-program som ofte får med seg det første programmet ikke fikk med seg.
  • Bruk forskjellige passord
    Det finnes flere gode passordtjenester hvor du kan beskytte alle passordene dine bak ett hovedpassord.
    Dette er noe jeg absolutt vil oppfordret til, men vil du være ekstra trygg, så sørg for å bruke forskjellige passord overalt hvor du ferdes på nettet.
    Det finnes en drøss av løsninger som kan hjelpe deg med det, enten det er passord-tjenester som genererer og tar vare på passord for deg, apper som lar deg lage «regler» for hvordan du lager passord til ulike nettsteder eller hva det måtte være.
    Det som er skummelt med å bruke det samme passordet overalt, er om et nettsted du er registrert på opplever datainnbrudd.
    Da er det fryktelig dumt om den samme brukernavn/passord-kombinasjonen kan brukes alle andre steder også.
    Sørg i hvert fall for at passordet til e-posten din er ulikt noe annet.
    Får man tak i passordet til en e-postkonto, kan man stort sett bruke «glemt passord»-funksjoner de fleste steder for å nullstille det, så det blir i praksis det samme som å ha tilgang til alt.
  • Ikke gi bank-/kredit-kortnummeret ditt til noen du ikke stoler på
    Det er mye du kan bruke penger på, enten det dreier seg om svindel eller helt legitime ting. Men – du vet aldri hvor godt motparten tar vare på detaljene du gir fra deg, eller om de er til å stole på.
    Det er nettopp derfor jeg nevnte PayPal. PayPal vil opptrer som en klarert tredjepart.
    Dermed kan du oppgi kortdetaljene én gang til PayPal, og så kan du bruke PayPal-tjenesten når du betaler på nett, uten at motparten får noe informasjon om ditt kredittkort.
    Dette har mange fordeler – for det første slipper du å gi fra deg disse detaljene til «kreti og pleti», du kan selv endre informasjonen ett sted når du får nytt kort, og du får en fin oversikt over hva du brukt penger på
    Du kan også enkelt sperre tilgangen mot en aktør dersom du for eksempel bruker PayPal til abonnementer.

Generelt råd

Vær snill, høflig og grei. «Gjør mot andre som du vil de skal gjøre med deg.» Når du kommuniserer gjennom en datamaskin er det lett å glemme at det er et levende menneske du snakker med.

Behandle de du møter på nettet med samme respekt som de du møter ansikt til ansikt. Andre mennesker blir dessuten ofte mer velvillige og skriver lengre og mer utfyllende når man selv holder en høflig tone og er hjelpsom.