Karine Westerveld kommer fra Rygge, og har i de siste 10 årene jobbet i administrasjonen ved Frelsesarmeens barne- og familievern. Bachelor fra BI innen markedsføring og ledelse, og tatt noe ekstra studier innen journalistikk og HR (personal). Gift med Jørgen som er ass. rektor ved VGS og sammen har de fire barn fra 7 til 18 år. Moren hennes var en gang i tiden kjøkkensjef ved kommunens sykehjem som nok bidro til at Karine fikk sykehjem og eldre naturlig inn fra barnsben av.
Engasjementet for eldresaken slo ut i full blomst etter noen erfaringer med sin far på snart 90 år. Hun lurte på om de dårlige erfaringene i noen konkrete hendelser skyldtes uflaks eller om dette var toppen av et isfjell. Hun etterspurte svar fra ansvarlige politikere og kommune-adm. og sammenlignet deres tilstandsrapport med faktiske eksempler blant våre eldste. Det ble tydeligere og tydeligere for henne at noe ikke hang sammen. Politikere som var merkelig stille eller virket ganske så fornøyd. Mens stadig nye fortellinger om eldre som led nød, kom henne for øre.
Da ordføreren og varaordføreren i kommunen skrev en hyllest for velferdsteknologien, som redningen for det meste, rant begeret over. Bjørn Boge og Karine grep pennen fatt. Det ble etter hvert 3 innlegg i Moss Avis for eldresaken i fjor. I et forsøk på å realitets orientere enkelte av våre folkevalgte der ute om den stille nøden blant våre eldste. Våre aller eldste har ikke kultur for å stå på rettighetene sine. Og snille eldre og defensive politikere er en dårlig kombinasjon. Etter hvert vokste ideen frem med å gå sammen med ulike typer av eldre-organisasjoner om å arrangere et politikermøte hvor eldresaken ble løftet frem. Og etter hvert gikk hun og Bjørn Boge i gang med Pårørendeaksjon for verdig alderdom Moss. Dette for å skaffe seg en stemme på vegne av de eldre.
Det blir snakket mye fra politikers hold om at de eldre skal bo lengst mulig hjemme. Og det sammenfaller ofte med de eldstes egne ønsker. Men erfaringene er at det dras for langt. Når huset eller leiligheten blir et fengsel fordi man ikke lenger orker å komme seg ut – få fellesskap, stimulans og nødvendig hjelp og trygghet. Da kommer det til et punkt at hjemmesykepleie ikke lenger er rett tiltak alene lenger. Eller pårørende som må ta uforholdsmessige store pleieoppgaver. Det er for få korttidsplasser, omsorgsleiligheter og sykehjemsplasser i forhold til behovene. Med lange ventekøer. Det er på tide å se på alvor hvordan man kan øke kapasiteten, initiere til at alle gode krefter til å bygge aldersvennlige generasjonsboenheter. Ja kanskje til og med generasjonsbydeler? Hun har et sterkt ønske om at det blir bygget flere lettstelte boenheter som er for å kunne bo i ut livet. Samtidig som man ikke ble institusjonalisert på unødvendig vis. Da får de eldste en verdig alderdom – og kan kjenne på at de går fra å bare bo til å leve!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!