De fleste dødsfall skjer naturlig nok i hjemmet. Det er tross alt der vi oppholder oss mest.
Skulle du eller noen du er glad i plutselig få hjertestans, er det en forutsetning for videre liv at noen i umiddelbar nærhet iverksetter HLR (hjerte-lungeredning).
Plutselig og uventet hjertestans som skjer utenfor sykehus rammer rundt 3000 mennesker i Norge hvert år.
Cirka 2/3 av tilfellene skjer i eget hjem.
Alle kan få hjertestans, men tilstanden forekommer hyppigere hos menn og hos eldre over 65 år.
Mange yngre mennesker behersker HLR godt grunnet opplæring i skolen, i idrettsklubben eller annet sted hvor trening på dette har vært gjennomført.
Men hva med oss som har kommet litt opp i årene? Behersker vi teknikken og er vi fysisk i stand til å gjennomføre en HLR?
Til det vil jeg svare følgende:
- Det viktigste er ikke at du er en mester i HLR, men at du igangsetter og gjør noe.
- Gjør du ingenting, sier utfallet seg selv.
- Du kan ikke gjøre noe feil, bortsett fra å ikke gjøre noe.
- Det kan være svært lurt å melde seg på et HLR-kurs. Det finnes mange tilbydere av dette.
HUSK at for hvert minutt som går hvor pasienten ikke har blodsirkulasjon, vil sannsynligheten for å overleve synke med 10 % dersom ingen iverksetter HLR!
Det har de senere årene vært stadig større fokus på mobile hjertestartere og flere har etterhvert skaffet seg slike og gått kurs for å lære seg å bruke dem.
Jo flere hjertestartere som blir utplassert, jo lettere er det å finne en.
Alle hjertestartere skal være registrert i et sentralt register du finner her:
https://www.113.no/hjertestarterregisteret/
Men, det er viktig å huske noen enkle fakta når det gjelder hjertestartere:
De er hva navnet sier, en hjertestarter, IKKE et gjenopplivningsapparat dersom det har gått lang tid siden hjertestansen.
Dette betyr at andre tiltak må iverksettes og gjennomføres i forkant, under og eventuelt etter at man har benyttet en hjertestarter.
Kaster man bort dyrebar tid med å finne, hente og koble opp en hjertestarter UTEN å umiddelbart starte HLR, ja da er nok mulighetene for en vellykket utgang på det inntrufne SVÆRT lite trolig.
Hjertestans
En hjertestans kan skyldes flere forhold:
- Akutt hjerteinfarkt som berører store deler av hjertemuskulaturen
- Akutte problemer med signaloverføringen mellom deler av hjertet og i det fine nervesystemet som regulerer hjertets rytme
- Drukning eller annen form for kvelning (for lavt oksygeninnhold i blodet)
- Elektriske sjokk som kan forstyrre hjertets naturlige signaloverføring
Ved hjertestans er det helt avgjørende å få hjertet i gang igjen så fort som mulig.
- Ring 113 umiddelbart hvis noen mister bevisstheten og slutter å puste eller puster unormalt.
- Start raskt med hjertekompresjoner frem til ambulansen kommer.
Dødeligheten ved hjertestans utenfor sykehus er dessverre høy.
Betydelig fokus og forskning på systematisk behandling av hjertestans har likevel bedret prognosen betraktelig, særlig for de som overlever til de kommer på sykehus.
En studie nylig utgått fra Oslo universitetssykehus, viser at over halvparten av de som overlever til de kommer på sykehus er i live med god hjernefunksjon etter 6 måneder.
Symptomer på hjertestans
Når hjertet slutter å slå vil man miste bevisstheten raskt, slutte å puste eller puste unormalt.
Innblåsningene gir oksygen til blodet, mens brystkompresjonene gir en sirkulasjon av blod til kroppens organer.
- Ved disse symptomene må du ringe 113 umiddelbart, fortelle hvor pasienten er og starte med hjertekompresjoner frem til ambulansen kommer.
- Via telefonen vil Medisinsk Nødnummer, 113, gi deg verdifull støtte og hjelp i et gjenopplivingsforsøk.
- Har du tilgang på en hjertestarter har du lov til å bruke denne.
Følg instruksjonene fra maskinen. - Du skal IKKE stoppe med hjertekompresjoner for å lete etter hjertestarter.
- Hjerte-lunge-redning (HLR) er kompresjoner av brystet og innblåsninger gitt i kombinasjon som del av behandling av hjertestans hos barn og voksne. (Se senere)
- Hjertestans konstateres hos en bevisstløs person der man etter å ha gitt frie luftveier enten ikke hører pustelyder i det hele tatt eller hører svært unormal pust eller ikke kan finne tegn til puls.
BLÅS
Det er viktig at du kan iverksette livreddende tiltak så tidlig som mulig.
Der og da er du det viktigste leddet i kjeden som redder liv.
Forkortelsen BLÅS er en viktig huskeregel. Det står for
- Bevissthet–sjekk om personen er ved bevissthet
- Luftveier–sjekk om personen har frie luftveier
- Åndedrett–sjekk om personen puster
- Sirkulasjon–sjekk om personen har puls og/eller større pågående blødninger
Hvis noen av disse funksjonene er truet, ringer du medisinsk nødnummer 113 med en gang.
Bakgrunn
HLR skal gis ved konstatert hjertestans og har som overordnet mål å sikre oksygentilførsel til hjernen og andre viktige organer i en begrenset tidsperiode.
Pasienter med hjertestans har best mulighet for å overleve hvis HLR starter snarest mulig etter hjertestansen har inntrådt, og om en hjertestarter, dersom dette kan skaffes uten tap av tid, tilkobles og brukes så raskt som mulig.
- Ventilasjonen kan gis som innblåsninger (munn-til-munn-metoden), eller med mer avanserte hjelpemidler.
Dette har som formål å gi blodet som sirkulerer gjennom lungene oksygen. Luften du blåser inn i pasienten via munn mot munn-metoden, vil da inneholde ca. 17% oksygen (noe avhengig av hvor mye du bruker selv) mot normalt 21% oksygen i vanlig luft.
Det sier seg selv at ca. 17% er bedre enn 0%. - Brystkompresjoner gjør at blodet sirkulerer til kroppens organer, men selv optimalt utført vil det bare gi omtrent 25–30 prosent av normal blodsirkulasjon, men også her gjelder at noe sirkulasjon er bedre enn ingen.
- Brystkompresjoner bidrar til sirkulasjon av blod, dels ved å skape trykkforskjeller i brystkassen som trekker blod inn og ut, og dels ved at det blir direkte trykk på hjertet.
Gjeldende norske retningslinjer for grunnleggende HLR for voksne ble publisert i 2016 av Norsk Resuscitasjonsråd (NRR), som er Den norske legeforening sitt fagråd i spørsmål om gjenoppliving av barn og voksne.
Mistenkt hjertestans
Hjertelungeredning eller HLR er ikke vanskelig. Men det er tungt.
Om mulig, skaff raskt en ekstra person som kan bistå deg.
Det er ekstremt viktig at man starter HLR straks man har konstatert at personen er bevisstløs og ikke puster normalt, og man har varslet 113.
OG NOK EN GANG:
HUSK at for hvert minutt som går hvor pasienten ikke har blodsirkulasjon, vil sannsynligheten for å overleve synke med 10 % dersom ingen iverksetter HLR!
SÅ, HVORDAN GJØR MAN DET?
HLR – innblåsinger:
- Om personen er bevisstløs sikre frie luftveier ved å løfte haken frem og bøye lett i nakken.
Førstehjelperen må løfte frem haken på pasienten, holde for pasientens nese og blåse til brystet hever seg. Den vanligste årsaken til at man ikke får det til er at man ikke holde tilstrekkelig fri luftveie eller at man ikke får til en tett nok omslutning av munnen rundt pasientens munn. - Plasser to hender med håndbaken midt på brystbenet og trykk deretter ned. Det er viktig at brystkompresjonene er dype nok (5-6 cm) og at førstehjelperen slipper “helt opp” etter å ha trykket ned.
- HLR – hjertestarter: En hjertestarter skal om mulig kobles til alle som gjenopplives med HLR. Skru på maskinen. Koble til elektrodene som anvist (tegning på elektrodene). Følg maskinens instruksjoner.
- HLR – brystkompresjoner: Ved unormal pust etter luftveien er åpnet – start HLR. Plasser to hender med håndbaken midt på brystbenet og trykk deretter ned 5–6 cm med frekvens cirka 100-120 brystkompresjoner per minutt. Etter de 30 første kompresjonene skal man gi 2 innblåsninger. Fortsett slik med 30:2.
Om man kommer over en bevisstløs person er fremgangsmåten følgende:
- Ivareta egen og andres sikkerhet. Et eventuelt skadested må sikres slik at ikke flere blir skadet.
- Varsle AMK på telefon 113.
AMK vil videre varsle politi eller brannvesen ved behov.
Veiledning gis over telefon fra 113. - Sjekk bevisstheten til den som er syk eller skadet. Dette kan gjøres ved rop og risting, og om vedkommende ikke reagerer på dette, forsøk smertestimulering ved å eksempelvis gni knokene hardt midt på brystet.
- Hvis personen puster normalt: overvåk pusten og legg eventuelt pasienten i stabilt sideleie.
Hvis personen ikke puster etter at luftveien er åpnet, start hjerte-lungeredning:
Del gjerne innlegget på sosiale medier!